Andre hendelser:

• Yrke: Kammerherre.

Notater:

http://no.wikipedia.org/wiki/Løvenskiold
 
Løvenskiold er en norsk-dansk slekt som opprinnelig stammer fra Nord-Tyskland. Stamfaren er Herman Leopoldus d. e. (død 1696), som innvandret fra Lübeck og ble kjøpmann i Christiania. Det er hittil ikke lyktes å finne hans foreldre eller farsslekt i tyske arkiver.
 
Sønnen Herman Leopoldus d.y. (død 1750) ble meget rik og samlet store eiendommer i Telemark og i Danmark, bl.a. Fossum jernverk med Fossum hovedgård ved Skien som fortsatt er i slektens eie. Han ble adlet av den dansk-norske unionskongen i 17339 med barn og etterkommere. I adelsbrevet fikk de navnet «Løvenskiold», etter det våpenskjoldet med en opprett løve som han allerede førte, men som fikk et nytt hjelmtegn i adelsbrevet. En avskrift av adelsbrevet ses i J.L. Quislings bok Gjerpen ... (1921) under hans omtale av slekten, og finnes her: http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html
 
Hermans sønn Severin (egentlig Søfren) ble utnevnt til friherre og eide slottet Løvenborg i Danmark som fulgte den grenen i flere generasjoner. Den danske grenen hadde medlemmer som eide Holden hovedgård i Telemark, men denne grenen er utdødd i mannslinjen.
 
Den norske slekten har delt seg i flere grener: grenen fra Fossum og grener utgått fra denne og som eier eller har eid eiendommene Rafnes i Bamble, Vækerø og Bærums Verk hovedgård, Ullern gård i Oslo, Ask gods på Ringerike og Overud ved Kongsvinger.
 
-----------------
 
Severin Løvenskiold var født paa Borgestad 10//3 1743, altsaa 50 aar, da han kjøpte Fossum av broderen. Han var ogsaa kammer­herre. Han kjøpte sin svoger Jakob Aalls gaard i Porsgrund, den senere efter ham saakaldte «Kammerherregaarden»; ti han opholdt sig i alle fald i vinterhalvaaret helst der, og her døde han 25/11 1818, over 70 aar gammel. Porsgrunds kommune indkjøpte kammer­herregaarden i 1838 og gjorde den til byens raadhus. Som saadant gjorde den tjeneste, til den erværdige gaard nedbrændte i 1902. I 1777 hadde han ogsaa kjøpt Bolvik av sin far.
 
Severin Løvenskiold blev 27/3 1775 gift med Benedikta Henrikka Aall, en datter av Nils Aall i Porsgrund med hans tredje hustru Fredrikke Sofie Rasch. Hun var født i Porsgrund og døde ogsaa der, 21/8 1813.
 
En i sin tid bekjendt mineralog, Hausmann, som besøkte Se­verin Løvenskiold i hans hus i Porsgrund, har skrevet: «I denne anseede familie raader Kjøbenhavns fine tone i den skjønneste for­ening med norsk ærlighed. Muser og gratier kappes om at gjøre omgangen i denne familiekreds ubeskrivelig tiltrækkende.» Ogsaa andre Porsgrundsfamilier fik lignende ros i denne tid.
 
Som avlsgaard brukte Severin Løvenskiold gaarden Kjølnes like ved byen.
 
Den mand, som er mest kjendt indenfor almenheten av den store Løvenskioldske slegt, og gennem hvem den ogsaa har grepet betydeligere ind i Norges politiske utvikling i dets mest skjæbne­svangre tid, er Severin Løvenskiolds ældste søn av samme navn.
 
Kilde: http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html
 
--------------
 
Søren Løvenskiold
 
Birth 20 Mar 1743 Borrestad
 
Gender Male
 
Property / Besiddelser Til Bolvig og Fossum Jernværk
 
Died 25 Nov 1818 Porsgrund i Norge
 
Last Modified 10 Jan 2009
 
 
 
Father Herman Leopoldus Løvenskiold, b. 06 Apr 1701, Bolvig , d. 19 Sep 1759, Borrestad
 
Mother Margarethe Deichman, b. 1708, Viborg , d. 06 Oct 1759, Borrestad
 
Married 1728
 
 
 
Family Benedicte Henriette Aall, b. 21 Jan 1756, Porsgrund i Norge , d. 21 Aug 1813, Porsgrund i Norge
 
Children
 
> 1. Severin Løvenskiold, b. 07 Feb 1777, Porsgrund i Norge , d. 15 Sep 1856, Fossum
 
> 2. Herman Løvenskiold, b. 24 Jan 1783, Porsgrund i Norge , d. 24 Nov 1825, Montpellier France
 
> 3. Frederik Frantz Michael Vilhelm Løvenskiold, b. 23 Nov 1790, Porsgrund i Norge , d. 28 Jan 1869, Kristiania
 
Kilde: http://skeel.info/getperson.php?personID=I14760&tree=ks

Severin giftet seg med Benedicte Henrikka Nielsdtr. Aall 27 Mar 1775. Benedicte (datter av Niels Jacobsen Aall og Frederikke Sophie Rasch) ble født 1756 , Porsgrund, Telemark, Norge; døde 21 Aug 1813, Porsgrund, Telemark, Norge. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Porsgrunn, Telemark, Norge; Trelasthandler i Porsgrunn

Notater:

http://en.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Benjamin_Aall

Niels Jacobsen Aall was born in London, but moved to Porsgrund in 1712. Benedicte Henrikke was the second of three wives.

---------------

Slekten Aall i Porsgrunn: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/porsgrunn-1957/b1/ph-13.html

---------------

[Herman Leopoldus Løvenskiolds] mange eiendom­mer i Norge bestyredes av Nils Aall, efter at han selv var flyttet ned til Danmark. Ifølge et brev fra denne, datert 21/11 1740, eiet Leopoldus dengang gaarder og skoger baade i Hollen, Bø, Hvidesøø, Førrisdal, Laurdal og Vinje. Forøvrig hadde Nils Aall, da han i 1730 oprettet egen forretning i Porsgrund, med butikhandel, træ­lasthandel og skibsrederi, tildels maattet frasige sig denne vidløftige bestyrelse; men kjendskap til den kunde han jo ha fremdeles.

Kilde: http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html

------------------

Aall er navnet på en norsk slekt. Den stammer opprinnelig fra Aal sogn i Vester Horne herred i Jylland, Danmark, hvor dens eldste medlemmer kjennes fra tiden omkring 1500. Fra Danmark kom slekten på slutten av 1600-tallet til London. Derfra innvandret i 1714 den norske slektens stamfar, Niels Aall den eldre (ca. 1702-1784) til Norge, hvor han ble en velstående kjøpmann, sagbrukseier, trelasthandler og skipsreder i Porsgrunn. Han var gift tre ganger og med norske ektefeller. Han hadde med disse ialt 14 barn, men 8 av barna døde før ham. Den ene ektefellen var Benedicta Henrica Bergh (1714-1748) som var datter til lagmann Nicolas Bergh. Hun har vært oppkalt i etterslekten helt til våre dager.

Slektsvåpenet er tatt i England og tilhørte der en slekt Hall. Våpenet har slekten Aall brukt i Norge og det kan ha denne blasoneringen: I rødt en gull linnorm innenfor en blå bord med vekselvis gående løver og liljer, alle i gull. På hjelmen en svart linnorm med et sverd i en hevet klo.

Våpenet finnes blant annet i mange segl fra slektsmedlemmer og det er tegnet inn i Nicolas Berghs våpenbok.

Avbildning av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted: http://heraldikk.blogspot.com/

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Aall

------------------

Våpenet skal ha vært brukt allerede av Niels Aall (d.1784) som innvandret i ung alder fra London til Porsgrunn. Hans far og slektsnavnet var fra Danmark og faren slo seg ned som kjøpmann i London. Der har han kunnet få kjennskap til våpenet som tilhører slekten Hall. Noe slektskap mellom Aall og Hall er ikke kjent og vi har tydeligvis en våpenkopiering pga. tilfeldig navnelikhet. Løvene og liljene er derfor ikke opprinnelige Aall-symboler, men gir assosiasjoner til det britiske kongevåpenet på den tid og kan være gitt som et kongelig nådestegn til et medlem av slekten Hall. Med "lilje" mener jeg her en heraldisk stilisert figur som ofte populært blir kalt for "fransk lilje".

Den lille stjernen midt på øvre del av skjoldborden har sin spesielle funksjon som hittil har vært oversett i litteraturen om Aall-våpenet. Stjernen er plassert som et engelsk "cadency mark" for den 3. sønn. Stjernen går igjen i våpenseglene til Hans Aalls onkler og grandtante, Benedicte Henrica Løvenskiold født Aall (d.1813) .26) Stjernen ser derfor ut til å stamme fra innvandreren og det passer bra fordi han var 3. sønn til Jacob Aall (d.1717) i London.

I seglet til Hans Aall står også slektens valgspråk skrevet i bokstaver som danner en halv firkant ved og under skjoldet. Valgspråket er på latin og lyder Opes industria parit, som betyr flid skaper rikdom. Valgspråk finner vi bare sjelden i norske våpensegl.

Seglets skjold er gravert som en engelsk type: rette kanter med to små utstikkende hjørner øverst og en spiss nederst. Linnormen er et dragelignende fabeldyr med underkroppen som en ormeaktig krøll og med et fastlagt utseende, heraldisk sett, soom følges i våpenseglet. Vi ser bare det ene av linnormens to ben som den står på. Vingene til linnormen er formet nærmest som fjær og neppe som de vanlige flaggermusvingene med spiler. På hodet har linnormen enten en åpen krone eller to helt små horn. Hodet er i profil med et stort øye og en åpen kjeft med lang utstikkende tunge som ender i en spiss. Skjoldborden er god og bred, men likevel blir løvene og liljene så små at de nesten bare utgjøres av streker. Hjelmen har ca. 1/4 av skjkjoldets høyde, den ser rett fram, har bøyler i visiret og to små kuler på sidene som antyder et bevegelig visir. Hjelmkledet er noe stivt tegnet og går bare ned til skjoldets øvre del. Hjelmtegnets sverdbærende linnorm står på en stor horisontal vulst som nærmest svever over hjelmens isse.

Kilde: http://www.slekt.org/books/cappelen/VAAPSEGL.html

Niels giftet seg med Frederikke Sophie Rasch 19 Okt 1753. Frederikke (datter av Jacob Michelsen Rasch og Anna Christine Deichmann) ble født 1726 , Oslo, Norge; døde 1760, Porsgrunn, Telemark, Norge. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Dro til Christiania som enke.
• Dåp: 12 Okt 1726, Oslo, Norge

Notater:

Fredrikke Sophie Jacobsdatter Rasch, 1726-1760
gift 1753 med
Nils Jacobsen Aall, 1702-1784, trelasthandler i Porsgrunn.
4 barn.

Død:
Gravlagt 2 oktober, 34 år gammel

Andre hendelser:

• Yrke: Oslo, Norge; Rektor og språkforsker
• Dåp: 30 Des 1669, Ogna, Rogaland, Norge

Notater:

Store Norske Leksikon:
 
Jacob Rasch, født 1669, død 1737, født i Stavanger, norsk filolog. Teologisk eksamen 1692, magister philosophiae 1696. Lektor ved Oslo katedralskole 1706. Utgav en «ordsamling» fra stavangerdialekten og oversatte første kapittel av Romerbrevet t til denne dialekten. Han foreslo å gjøre morsmålet til skolefag og opplæringsspråk istedenfor latin. Utarbeidet en dansk grammatikk med eksempler fra norske dialekter, og arbeidet for å reformere skriftspråket ved i større utstrekning å bygge på uttalen.
 
Jacob Rasch, Oppr. Michelsen, født 27. desember 1669, fødested Kvalbein i Ogna (nå Hå), Rogaland, død 1. oktober 1737, dødssted Christiania. Skolemann. Foreldre: Sorenskriver Michel Gundersen (1630–1706/07) og Sophie Jacobsdatter Rasch (1647–1728). Gift 4.2.1712 i Gjerpen med Anna Dorothea Weyer (1673–27.9.1717), datter av borgermester i Skien Hercules Weyer og Annichen Clausdatter; 2) 1719 i Christiania med Anna Deichman (6.5.1700–12.12.1754), datter av biskop i Christiania Bartholomæus Deichman (1671–1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745). Morfar til Jacob Juel (1744–1800) og Maren Juel (1749–1815); morbror til Michael Heiberg (ca. 1705–1757).
 
Som rektor ved Christiania katedralskole 1706–37 gjorde Jacob Rasch en stor innsats for å øke skolens prestisje. Han var dessuten opptatt av dansk og norsk språk og foreslo å innføre morsmål som skolefag og opplæringsspråk.
 
Raschs far var sorenskriver over Jæren og Dalane, mens morfaren, som han tok slektsnavnet etter, hadde vært lagmann i Stavanger. Jacob ble dimittert fra Stavanger lærde skole 1688, tok examen theologicum ved universitetet i København 1692 og ble magister philosophiae 1696. Hans faglige orientering hadde stor bredde; han studerte medisin og en rekke levende og døde språk, bl.a. gresk, hebraisk, syrisk, kaldeisk og arabisk. Han produserte litterære arbeider i medisin, botanikk, matematikk, jus og filosofi. Hovedinteressen var imidlertid norsk historie og filologi, sannsynligvis vekket gjennom vennskap med historikeren Tormod Torfæus.

Dåp:
Ogna kirke

Jacob giftet seg med Anna Christine Deichmann Akershus, Norge. Anna (datter av Bartholomaeus Pedersen Deichman og Else Carlsdatter Rosenmeyer) ble født 6 Mai 1700 , Viborg, Central Denmark Region, Denmark; døde 12 Des 1754. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Jacobs 2. kone. Anne Herculesdatter Meyer var død. Anne og Jacob fikk 2 sønner og 5 døtre. Bartholomeus, Else, Anne, fredrikke, Sophie, Edel, Ditleiv, og Hedvig. Enke i 37, da til Porsgrunn, med barn, barnebarn, og venneslektene Schnell,Løvensk. aall,