Andre hendelser:

• Dåp: 9 Feb 1777, Østsida, Porsgrunn

Notater:

Hendelser
 
Født ca. 1761
 
Konfirmert 9. februar 1777 på Østsida, Porsgrunn2
 
Gift 2. februar 1783 i Porsgrunn med Henrik Bruun3
 
Gift 27. november 1797 i Porsgrunn med Jens Halvorsen Kiil (sønn av Halvor Jobsen Arveschoug og Anne Jensdatter Kiill)4
 
Folketelling 1801 på Østsida, Porsgrunn: Constance Rasch, 40 år, i annet ekteskap med Jens Kiill.1
 
Noter
 
Folketellingen av 1801 i avskrift på Digitalarkivet. 0805 Porsgrunn. Østsida, husstand nr. 32: Huseier, borger og handelsbetjent Jens Kiill.
Kirkebok for 0805 Porsgrunn Mini 2 (Østsida 1764-1814). Kronologisk liste side 70-71. 09.02.1777: Conf. 9. Constance Rasch 16 aar.
Kirkebok for 0805 Porsgrunn Mini 3 (forlovelser/vielser 1764-1814) side 90-91. 01.02.1783 at copuleres 02.02.1783 i huuset: SkibsCapitain Henrich Bruun med Jomfrue Constance Rasch. Forlovere Christian Bruun Senior og Eilert Bruun.
Kirkebok for 0805 Porsgrunn Mini 3 (forlovelser/vielser 1764-1814) side 186-187. 27.11.1797 efter kgl. bevilling copulerede hjemme i huset Hr. Jens Kiil og Mad. Constance Bruun. Begge foreviiste Rigtighed angaaende forrige Ægtefellers Skifter. Forlovere Søren Rasch og G. H. Jynge.
Familie

Constance giftet seg med Henrik Bruun 2 Feb 1783, Porsgrunn, Telemark. Henrik ble født 1753; døde 1796, Østsida, Porsgrunn. [Gruppeskjema]

1. Maren Christiana Bruun ble født 1784 , Østsida, Porsgrunn.
2. Constance Bruun ble født 1786 , Østsida, Porsgrunn; døde 1786, Østsida, Porsgrunn.
3. Ditlev Severin Bruun ble født 1787 , Østsida, Porsgrunn; døde 1788, Østsida, Porsgrunn.
4. Ditlev Severin Bruun ble født 1789 , Østsida, Porsgrunn; døde 1810, Langesund.
5. Anne Elisa Dorthea Bruun ble født 1790 , Østsida, Porsgrunn.

Constance giftet seg med Jens Halvorsen Kiill 27 Nov 1797, Porsgrunn, Telemark. Jens ble født 1743. [Gruppeskjema]

1. Maria Henrica Jensdatter Kiill ble født 1798 , Østsida, Porsgrunn.
2. Maria Henriette Constance Jessine Kiill ble født 1801 , Østsida, Porsgrunn.

Andre hendelser:

• Yrke: Porsgrunn, Telemark, Norge; Kjøpmann og losoldermann i Porsgrunn

Notater:

Ditlev Jacobsen Rasch, 1731-1804, kjøpmann og losoldermann i Porsgrunn
gift 1759 med
Constance Bergh, 1736-1769
(Datter av Frants Johannes Bergh, skipper i Drøbak, og Ulricha Dorothea Hjorth).
Barn:

Anna Dorothea Rasch, 1759-1787
gift 1786 med
Folkmann Freck, 1745-1809, tollskriver i Porsgrunn
Constance Rasch, 1760-1854
gift I 1783 med
Henrik Bruun, skipskaptein.
8 barn.
gift II 1797 med
Jens Kiil
Søren Rasch, 1763-1826, skipsklarerer og losoldermann i Porsgrunn
gift 1789 med (søskenbarn)
Charlotte Hedvig Løvenskiold, 1761-1833
(Datter av Bartholomeus Herman Løvenskiold og Edel Margrethe Rasch).
Ingen barn.

Ditlev giftet seg med Constance Bergh 1759. Constance ble født 1736; døde 1769. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Oslo, Norge; Rektor og språkforsker
• Dåp: 30 Des 1669, Ogna, Rogaland, Norge

Notater:

Store Norske Leksikon:
 
Jacob Rasch, født 1669, død 1737, født i Stavanger, norsk filolog. Teologisk eksamen 1692, magister philosophiae 1696. Lektor ved Oslo katedralskole 1706. Utgav en «ordsamling» fra stavangerdialekten og oversatte første kapittel av Romerbrevet t til denne dialekten. Han foreslo å gjøre morsmålet til skolefag og opplæringsspråk istedenfor latin. Utarbeidet en dansk grammatikk med eksempler fra norske dialekter, og arbeidet for å reformere skriftspråket ved i større utstrekning å bygge på uttalen.
 
Jacob Rasch, Oppr. Michelsen, født 27. desember 1669, fødested Kvalbein i Ogna (nå Hå), Rogaland, død 1. oktober 1737, dødssted Christiania. Skolemann. Foreldre: Sorenskriver Michel Gundersen (1630–1706/07) og Sophie Jacobsdatter Rasch (1647–1728). Gift 4.2.1712 i Gjerpen med Anna Dorothea Weyer (1673–27.9.1717), datter av borgermester i Skien Hercules Weyer og Annichen Clausdatter; 2) 1719 i Christiania med Anna Deichman (6.5.1700–12.12.1754), datter av biskop i Christiania Bartholomæus Deichman (1671–1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745). Morfar til Jacob Juel (1744–1800) og Maren Juel (1749–1815); morbror til Michael Heiberg (ca. 1705–1757).
 
Som rektor ved Christiania katedralskole 1706–37 gjorde Jacob Rasch en stor innsats for å øke skolens prestisje. Han var dessuten opptatt av dansk og norsk språk og foreslo å innføre morsmål som skolefag og opplæringsspråk.
 
Raschs far var sorenskriver over Jæren og Dalane, mens morfaren, som han tok slektsnavnet etter, hadde vært lagmann i Stavanger. Jacob ble dimittert fra Stavanger lærde skole 1688, tok examen theologicum ved universitetet i København 1692 og ble magister philosophiae 1696. Hans faglige orientering hadde stor bredde; han studerte medisin og en rekke levende og døde språk, bl.a. gresk, hebraisk, syrisk, kaldeisk og arabisk. Han produserte litterære arbeider i medisin, botanikk, matematikk, jus og filosofi. Hovedinteressen var imidlertid norsk historie og filologi, sannsynligvis vekket gjennom vennskap med historikeren Tormod Torfæus.

Dåp:
Ogna kirke

Jacob giftet seg med Anna Christine Deichmann Akershus, Norge. Anna (datter av Bartholomaeus Pedersen Deichman og Else Carlsdatter Rosenmeyer) ble født 6 Mai 1700 , Viborg, Central Denmark Region, Denmark; døde 12 Des 1754. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Jacobs 2. kone. Anne Herculesdatter Meyer var død. Anne og Jacob fikk 2 sønner og 5 døtre. Bartholomeus, Else, Anne, fredrikke, Sophie, Edel, Ditleiv, og Hedvig. Enke i 37, da til Porsgrunn, med barn, barnebarn, og venneslektene Schnell,Løvensk. aall,

Andre hendelser:

• Yrke: Sorenskriver over Jæren og Dalane.
• Dåp: 19 Apr 1630, Aalborg, Danmark

Notater:

Dåp:
St. Botolphi kirken

Michel giftet seg med Sophie Jacobsdatter Rasch 21 Feb 1669, Stavanger, Rogaland, Norge. Sophie (datter av Jacob Larsen Rasch og Anna Mogensdatter Wincke) ble født 1647 , Onsøy, Østfold, Norge; døde Jan 1728, Stavanger Rogaland, Norge; ble begravet 27 Jan 1728, Stavanger Rogaland, Norge. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Navn: Sophia Jacobsdatter Rasch

Notater:

Gift:
Stavanger Domkirke

Andre hendelser:

• Yrke: Christiania, Christiania, Norge; Biskop

Notater:

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bartholomæus_Deichman/utdypning
 
-------------------
 
Født 05 Feb. 1671
 
Køn Mand
 
Død 17 Apr. 1731
 
 
 
Far Peder Willumsen Deichmann, f. 1639, Malmø, d. 1684, Danmark
 
Mor Else Pedersdatter, d. 1677, Danmark
 
Familie Else Carlsdatter Rosenmeyer, f. Ca. 1669, d. Ca. 1745
 
Gift 1699
 
Notater
 
* Af deres børn stiftede Carl Deichmann, 1700 - 1780, det Deichmannske bibliotek i Oslo, mens Peter Deichmann, 1703 - 1766, blev norsk generalmajor
 
Børn
 
> 1. Anna Deichmann, f. 1700, d. 1756
 
> 2. Margrete Deichmann, f. 1708, Viborg, d. 06 Okt. 1759
 
> 3. Vilhelm Deichmann, f. 1709, Sct. Knuds kirke, Odense, d. 07 Mar. 1769
 
Notater
 
* Hofpræst hos den danske prins Carl 1696-99, stiftsprovst i Odense 1699, samme år biskop i Oldenborg, men 1700-13 biskop i Aalborg, samt 1713-30 biskop i Oslo (Christiania)
 
Kilder
 
1. [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen -, (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1949:II:91).
 
2. [S21] Slægten Yde, (Slægtsarkivet, Falkevej 19, 8800 Viborg), s.361.
 
Kilde: http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I11739&tree=2
 
--------------
 
En tredje stor boksamler fra denne tid var biskop Bartholomeus Deichman (1671-1731). Han var biskop i Christiania fra 1713 til 1730. Boksamlingen han eide skal ha vært på over 20 000 bind. Egentlig hadde han nok tenkt å gi den til Københavns Universitet som hadde fått en betydelig del av sine bøker ødelagt ved den store bybrannen i 1728. Men dette ble det ikke noe av, og grunnen var utvilsomt den motgang Deichman møtte i sine siste leveår. I 1730 var han blitt avsatt fra sitt bispeembete i Norge, og det var også blitt innledet rettslig undersøkelse av hans embetsførsel. Men han døde før saken var avsluttet. Boksamlingen ble da solgt ved auksjon København i 1732, og dermed var den spredt rundt til mange nye eiere.
 
Kilde: http://www.nbbs.no/munthe.htm
 
-----------------
 
Den 5. februar 1671 fikk ekteparet Else og Peder Deichman en sønn. i dåpen tildelt det apostoliske navn Bartholomæus. Et dåpsbarn som i voksen alder skulle sette dype spor etter seg innen den klerikale og verdslige forvaltning.
 
Byfoged Deichman døde da Bartholomæus var 13 år gammel. Han etterlot seg en betydelig formue som ga sønnen full økonomisk uavhengighet. Lynende intelligent, meget målbevisst og med en nesten grenseløs ærgjerrighet ga vinhandlersønnen seg studiene i vold. I 1690 forlot han universitetet i København som Candidatus Theologiae. Da var han 19 år gammel.
 
Nå fulgte et par års opphold ved universiteter i Tyskland og Holland. Inntil han mottok den første av mange senere utnevnelser - til feltprest ved det danske korps som under kong William Ill kjempet på Englands side mot Ludvig XIV.
 
Bartholomæus hadde arvet, ikke bare farens kontanter, men også hans kontakter innen de høyere kretser. Etter tre års feltpresttjeneste er han således å finne som kongelig hoffpredikant. Han utnevnes samtidig til den unge prins Carls skriftefar, og følger prinsen på en treårig studiereise gjennem Europa. Ved hjemkomsten venter kongelig utnevnelse til sogneprest i Kolding. Ved den anledning satte Bartholomæus Deichman en uslåelig rekord. Første pinsedag 1699 holdt han tiltredelsespreken i sin nye menighetskirke. Anden pinsedag, dagen derpå, holdt han til menighetens forbløffelse sin avskjedspreken! Hvoretter han ilsomt hastet av sted til Odense. Hvor stiftsprostembedet var stilt til hans rådighet.
 
Heller ikke den fynske hovedstad skulle få langvarig glede av den unge Velærverdighets nærvær. Allerede etter få måneder lot han seg friste av tilbudet om overtagelse av stillingen som superintendant ved grevskapet Oldenborg og Delmenhorst. Så langt kom han imidlertid ikke. I all hast pakket han kappe og krage for i stedet å dra til Viborg, hvor det enda mer fristende bispeembed lokket med ansettelse fra juni i år 1700.
 
I Viborg slo Bartholomæus Deichman seg til ro i hele tolv år. Selv en biskopelig olympier kan ha behov for en pust i bakken etter all fremgangsviraken.
 
Helt siden den første utnevnelse hadde misunnelse og baktalelse florert i den suksessakselererende prelats fotspor. Rykter og smedevers skumlet om bestikkelser og hemningsløst hoffsnikeri. Men ingen ting bet på den robuste Bartholomæus Deichman. Han avvepnet kritikken med sin vinnende charme. Som biskop viste han dessuten fremragende organisatoriske evner som selv ikke hans argeste fiender kunne overse. Dertil var hans talegaver legendariske. En veltalenhet som nådde sitt absolutte høydepunkt ved hans begravelsestale i 1703 over biskopen og salmedikteren Thomas Kingo - et oratorisk bombardement, en ustoppelig filosofisk-teologisk oversvømmelse av forherliggjørelse og lovprisninger. En mirakuløs apoteose som med sin fire timers varighet var nær ved å sende hele sørgeskaren lukt i graven sammen med salig avdøde salmedikter!
 
I 1713 ble Bartholomæus Deichman utnevnt til biskop i Christiania. Og nå slo hans virketrang og enorme arbeidskapasitet ut i full blomst. Religiøse og åndelige sysler sto ikke høyt på hans prioriteringsliste. Til gjengjeld virket han desto sterkere i allehånde verdslige aktiviteter. Med kommisjonsutredninger for veiarbeider til kontroll av perlefiskerier, stutterivirksomhet og drift av kongens skoger. Hvis han da ikke var opptatt med bestyrelsen av Kongsberg Sølvverk, utarbeidelse av ny matrikkel for Norge eller organisering av salg av kronens kirker. I 1724 ble han utnevnt til konferensråd. En ny bekreftelse på den kongelige gunst. «Kardinalerkebiskopen» som motstanderne yndet å kalle ham, var ved siden av stattholderen blitt rikets mektigste mann,
 
Men i 1730 tok det ubønnhørlig slutt. Kong Frederik IV's bortgang snudde brått opp ned på alt. Den nye kongen, Christian VI, hadde lenge vært en kritisk iakttager av den intrigante biskops ustoppelige geskjeftighet. Nå slo han nådeløst til. Fratok Deichman hans embede og alle hans rettigheter med øyeblikkelig virkning. Ikke en gang nådensåret fikk han beholde, dvs. den geistliges lovmessige rett til delvis oppebærelse av ett års lønn for gjenlevende enke.
 
Nederlaget og vanæren var total. Et halvt år senere avgikk Bartholomæus Deichman ved døden. Angivelig fordi han selv fremskyndet den lungebetennelse som kostet ham livet, ved å tilbringe dager og netter på et iskaldt stengulv.
 
Kilde: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/gatelangs/deichmansgate.html
--------------------
Biskop i Christiania, kongens fortrolige, og en av Norges mektigste menn til kongens død i 1730. Eide 20 tusen bøker. Sønnen carl solgte mesteparten, og lot de siste 6 tusem bli starten på Deichmanske bibliotek.
 
 
Bartholomæus Deichman, Bartholomæus Pedersen Deichman, født 5. februar 1671, fødested København, Danmark, død 16. april 1731, dødssted Christiania. Dansk-norsk geistleg. Foreldre: Vinhandlar og byfut Peder Deichman (ca. 1639–1684) og Else Pedersdatter (død ca. 1675). Gift 1699 med Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745 (begr. 17.4.)), dotter til kjøpmann og godseigar Carl Rosenmeyer (død 1670) og Anna Pedersdatter (død 1679). Far til Peter Deichman (1703–66; sjå NBL1, bd. 3) og Carl Deichman (1705–80).
 
Bartholomæus Deichman var biskop i Christiania 1712–30. Som teolog og sjelesørjar sette han ikkje særlege spor etter seg, men han var ein ihuga administrator, og spela ei viktig rolle i m.a. salet av norske kyrkjer i 1720-åra og arbeidet med ein ny matrikkel for Noreg. Etter Frederik 4s død fall han i unåde hos den nye kongen og vart avsett frå bispeembetet.
 
Før Deichman kom inn i norsk samanheng 1713, fall hans liv i tre periodar. I oppvekstperioden i København fram til 1688 opplevde han tidleg tap først av mor og så far. Dei etterlet han ein del midlar, og han viste intellektuelle evner. I periodeden fram til 1700 førte han eit skiftande tilvære. Alt få månader etter at han var innført i universitetsmatrikkelen 1688, tok han baccalaurgraden, og gjorde straks etter si første utanlandsreise, m.a. til Leipzig og Jena. Etter teologisk eksamen 1690 drog han på ei ny reise, m.a. til Frankfurt, Leiden og Utrecht.
 
Han hadde interesser i fleire retningar, men la vekt på teologien, truleg etter råd frå biskop Hans Bagger. 1693 vart han ordinert og utnemnd til feltprest, rykte same år opp til feltprost, og gjorde i tre år teneste hos dei danske hjelpetroppene som var utleigde til den engelske kongen i hans konflikt med Frankrike. Frå 1696 følgde han prins Carl som predikant og skriftefar på ei utanlandsreise som varte til 1699.
 
Alt 1697 hadde han sikra seg eit embete i København, vart så sokneprest i Kolding og dernest stiftsprost i Odense før han rakk å koma i teneste. Pinsedag 1699 heldt han innsetjingspreike i Kolding, dagen etter avskilspreike. I Odense stogga han nokre månader, og vart så utnemnd til superintendent for grevskapa Oldenborg og Delmenhorst. Han skulle ta doktorgraden før innsetjinga, men rakk ikkje det før han 12. juni 1700 vart biskop i Viborg.
 
Etter denne urolege perioden verka han så i Viborg i 12 år før utnemninga til biskop i Christiania kom 10. september 1712. Han kom til Christiania året etter og vart buande der til sin død.

Bartholomaeus giftet seg med Else Carlsdatter Rosenmeyer Ja, ukjent dato. Else ble født 1669; døde 17 Apr 1745; ble begravet 17 Apr 1745. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Gift i 99, mor til Wilhelm, Anna, Carl, Peter, og Margrethe.

Notater:

Født Ca. 1669
 
Køn Kvinde
 
Død Ca. 1745
 
 
 
Far Carl Rosenmeyer, f. Før 1630, København, d. 1670, København
 
Mor Anna Pedersdatter, f. Ca. 1637, København, d. 16 Maj. 1679
 
Gift Før 1654
 
 
 
Familie Bartholomæus Deichmann, f. 05 Feb. 1671, d. 17 Apr. 1731
 
Gift 1699
 
Notater
 
* Af deres børn stiftede Carl Deichmann, 1700 - 1780, det Deichmannske bibliotek i Oslo, mens Peter Deichmann, 1703 - 1766, blev norsk generalmajor
 
Børn
 
> 1. Anna Deichmann, f. 1700, d. 1756
 
> 2. Margrete Deichmann, f. 1708, Viborg, d. 06 Okt. 1759
 
> 3. Vilhelm Deichmann, f. 1709, Sct. Knuds kirke, Odense, d. 07 Mar. 1769
 
 
 
Kilder
 
1. [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen -, (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1949:II:91).
 
2. [S21] Slægten Yde, (Slægtsarkivet, Falkevej 19, 8800 Viborg), s.361.
 
Kilde: http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I1801&tree=2
 
-------------
 
Dermed nærmer vi oss tiden for det deichmanske inntog i Porsgrunn. Bispinne Deichman flyttet nemlig noen år etter mannens død til Borgestad Gård, hvor eldstedatteren Margrethe i 1738 var blitt gift med Herman Løvenskiold. Hennes annen datter, AnAnna, gift med Jacob Rasch, rektor ved Christiania Cathedralskole, slo seg også i 1740-årene med i Porsgrunn. Hun kjøpte hus og eiendom i byens sentrum. Hvor DnB holder til idag. På Frednes bodde dessuten bispinnens to sønner, kanselliråd Carl og kammerherre Wilhelm Deichman. Også nest yngste sønn, den senere generalmajor Peter Deichman, oppholdt seg på den tid i distriktet som sjef for det 2. Smaalenske Infanteriregiment på Osebakken. Han bodde da på Menstad Gård.
 
Kilde: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/gatelangs/deichmansgate.html