Kilder |
- [S29] Wikipedia, http://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Gj%C3%B8e_Rosenkrantz.
Marcus Gjøe Rosenkrantz (født 25. januar 1762 i Tveit ved Kristiansand, død 11. mai 1838 i Christiania) var en norsk politiker, jurist, embetsmann og godseier.
Han var sønn av Otto Christian Rosenkrantz (1723–85), som var offiser ved forskjellige norske regimenter og i 1780 kommandant på Vardøhus festning. I sitt andre ekteskap med Karen Johanne, født Rønning, hadde han tre sønner, hvorav Marcus Gjøe b ble født på gården Vigvold i Tveit ved Kristiansand. Familien tilhørte adelsslekten Rosenkrantz, men foreldrene var uformuende og kunne ikke påkoste barna noen utdannelse. En slektning betalte imidlertid for at Marcus fikk studere ved Københavns Universitet, og han tok juridisk embetseksamen i 1784.
Rosenkrantz virket noen år som assessor i Christiania. I 1786 kjøpte han en dansk herregård, Lerbæk ved Frederikshavn, for midler han arvet etter en fjern slektning, og i 1790 flyttet han dit. Han giftet seg, men hans kone døde i barselseng. I 11794 solgte han gården og flyttet tilbake til Christiania og en stilling som magistratpresident (borgermester). I 1796 giftet han seg på ny, denne gang med Maren Juel. Han kom slik til å bli storgodseier (bl.a. Ljan, Borregaard og Hafslund) og en av landets største trelasteksportører. I 1797 sa han opp embetet og konsentrerte seg fullt om handelsvirksomheten.
I 1804 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. I 1807 ble han medlem av Regjeringskommisjonen for Norge, sammen med blant andre prins Christian August. Han nedla der et stort arbeid, særlig med spørsmål om offentlige finanser, idet han var sjef for kassedireksjonen. Han arbeidet videre med planer for offentlige låneordninger, og inntil disse gikk i orden, opptrådte han tidvis som privat långiver for forretningsfolk. Han var med å stifte Selskapet for Norges Vel.
I 1810 ble Rosenkrantz utnevnt til stiftamtmann i Akershus. Han var da en av initiativtakerne og bidragsyterne til et norsk universitet. 11. januar 1813 ble han enedirektør for Rigsbankens nyopprettete norske avdeling, og etter Kielfreden blei han medlem av den midlertidige regjeringskommisjonen.
Han deltok i Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814 med henblikk på etablering av en norsk forfatning. 2. mars 1814 oppnevnte Christian Frederik sitt regjeringsråd, og her ble Rosenkrantz medlem som sjef for Riksbanken. Etter at Grunnloven var vedtatt og regjeringsrådet omdannet til statsråd, ble han medlem av komiteen for opplysningsvesenet som var en forløper for det senere Departementet for kirke- og undervisningsvesenet.
Etter inngåelsen av unionen med Sverige fortsatte Rosenkrantz som riksbanksjef og det fremste medlemmet av statsrådet, inntil han søkte avskjed 12. januar 1815.
Han var medlem av Stortinget for Smaalenenes amt i 1818 og senere i 1824, så for Fredrikshald i 1827. Han var i flere perioder president i Lagtinget.
Da Maren Juel døde i 1815, fikk Rosenkrantz økonomiske problemer. Han arvet ingen penger, men kunne få overta Hafslund mot å løse ut andre arvinger med 10000 pund sterling. Dette var midler han ikke hadde. Samtidig gikk handelen dårlig, og han opparbeidet seg stadig mer gjeld. Det lyktes ham ikke å selge godset tross flere forsøk. I 1830 så han seg nødt til å søke om pensjon av statskassen, noe som ble innvilget.
Rosenkrantz ble i 1804 utnevnt til kammerherre av danskekongen, en tittel han sjelden benyttet. Han var bror av Niels Rosenkrantz, som var dansk (og dansk-norsk) utenriksminister fra 1810.
Rosenkrantz' gate i Oslo er oppkalt etter Marcus Gjøe Rosenkrantz.
- [S8] Ministerialbok, http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7438&idx_id=7438&uid=ny&idx_side=-132.
Østfold fylke, Skjeberg, Ministerialbok nr. I 3 (1792-1814), Trolovede 1794-1796, Ekteviede 1795-1796, side 171.
|