Notater |
- http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Deichman
 
Carl Deichman (født 1705 i Viborg i Danmark, død 21. april 1780 i Porsgrunn) verkseier, kanselliråd og mesén.
 
Han var sønn av biskop Bartholomæus Deichman og ektefelle Else Rosenmeyer som senere bodde i Norge der de døde. De fikk stor etterslekt, bl.a. i familien Løvenskiold, gjennom datteren Margrete som var gift med Herman Leopoldus Løvenskiold som eide Borgestad gård, der «bispinnen» bodde sine siste år. Biskopen hadde også sønnene Peter og Vilhelm Deichmann som var offiserer.
 
Carl Deichmans eksakte fødselsdato er ikke kjent fordi kirkebøkene brant med Viborg kirke 1726. Han fikk undervisning hjemme i latin, språk, historie og statsvitenskap, og ble i voksen alder ansatt ved hoffet til Fredrik den 4. Carl Deichman bosatte seg i Porsgrunn der han bodde til sin død.
 
Ved sin død hadde Deichman opparbeidet en betydelig boksamling, 6000 bind. Denne samt andre gjenstander ble testamentert bort til Christiania som dermed kunne åpne sitt første folkebibliotek i 1785: Deichmanske bibliotek. Dette biblioteket var et forbilde for de folkebiblioteker som senere skulle bli åpnet i Norden.
 
--------------
 
[...] i 1780, hadde jernverkseieren Carl Deichman (1705-1780) - han var sønn av biskopen Bartholomeus Deichman - bestemt at hans egen boksamling på noe over 6 000 bind skulle gis til Christiania by. Med dette var grunnlaget skapt for det som ettter hvert skulle bli byens store folkebibliotek, Det Deichmanske Bibliotek. I flere tiår fremover gjorde dette bibliotek all virksomhet innenfor forskning, undervisning, offentlig administrasjon og alment kulturarbeide meget bedre og lettere både i byen og i landet forøvrig. Det var også flere som mente at Det Deichmanske Bibliotek var noe henimot en forutsetning for at det nyopprettede norske universitet fra 1811 skulle kunne løse sine oppgaver.
 
Kilde: http://www.nbbs.no/munthe.htm
 
---------------------
 
Av de tre Deichmanbrødre er det i ettertid kanselliråden Carl (1705-1780) som blir husket i Porsgrunn. Og som har fått gaten fra Øyekastveien til Flåttenkrysset oppkalt etter seg. Carl Deichman var en ektefødt sønn av opplysningstiden. Belest og bereist, språkmektig og med vidtfavnende interesser. I likhet med faren hadde han en betydelig boksamling, selv om denne ikke kunne måle seg med det biskopelige opphavs bibliotek på 20.000 bind. Hvorav de fleste var «tyvlånt», etter onde tungers utsagn!
 
Carl Deichman fikk sin bergverkspraksis ved Kongsberg Sølvverk. I 1733 ble han utnevnt til kanselliråd og assessor i overhoffretten. En stilling han fire år senere frasa seg, for «viktige Eiendomme at bestyre og for at dyrke Visdom». Sammen med broren Wilhelm og svogeren Herman Løvenskiold ble han en tid eier av Fossum jernverk og Bolvig Jernverk, senere også medinnehaver av Eidsfos jernverk.
 
Carl Deichman var ikke bare en pasjonert boksamler og ivrig leser av samtidslitteratur. Han bedrev også en allsidig skribentvirksomhet. Hans Bjergværkshistoriske artikler var av stor verdi. Han skrev om «Falke og Falke-jagt» og var korresponderende medlem av Kjøbenhavnske Videnskabsselskab. Hjemmet på Frednes var et intellektuelt samlingssted, et litterært og kulturelt sentrum for det fornemme borgerskap i Porsgrunn. Ispedd hyppig selskapelighet «av yderst fornem og behagelig Character».
 
Brødrene Deichman var begge ugifte. I 1769 døde Wilhelm, og etter deres gjensidige testamente ble broren eneeier av deres felles formue. I 1780 døde også Carl, 75 år gammel. Begge fikk sin gravplass i Østre Porsgrunn kirkes kjeller. Deres jordiske levninger er senere overført til graver på kirkegården.
 
Ved testamente 28.2.1780 skjenket Carl Deichman sitt bibliotek på ca. 6100 bind, en rikholdig samling manuskripter og kart til «public brug i Christiania». Grunnstammen til Norges første offentlige boksamling var dermed lagt. Og jernverkseieren, bergverksmannen og boksamleren fra Porsgrunn hadde skapt seg et evigvarende ettermæle i landets hovedstad - det Deichmanske bibliotek.
 
Kilde: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/gatelangs/deichmansgate.html
|