Magnus giftet seg med Ingeborg Eiriksdatter Ja, ukjent dato. Ingeborg ble født , Danmark. [Gruppeskjema]

Notater:

http://no.wikipedia.org/wiki/Eirik_II

Andre hendelser:

• Yrke: 1299, Oslo, Norge; Konge, etter brorens, Eirik Magnusson, død i 1299

Notater:

Død:
I dag kalt Slottsfjellet

Håkon giftet seg med . [Gruppeskjema]

Håkon giftet seg med Eufemia av Rügen 1299, Oslo, Norge. Eufemia ble født cirka 1280; døde 1 Mai 1312. [Gruppeskjema]

Notater:

Fødsel:
Uekte datter av Håkon 5. Magnusson

Agnes giftet seg med Havtore Jonsson Ja, ukjent dato. Havtore (sønn av Jon Ivarsson Raud) ble født cirka 1275 , Sørum, Romerike; døde 1319. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Riksråd og ridder

Notater:

Etterkommere av Jon Havtorsen Sudreim



Generation No. 1

1. JON HAVTORSEN7 SUDREIM (HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) var født 1312 i Sudreim, og døde 1390 i Huseby. Han giftet seg med (1) BIRGITTA KNUTSDATTERLEJON, datter av KNUT LEJON og GREJO RØRIKSDATTER. Han giftet seg med (2) BIRGITTE KNUTSDOTTER LEJON 1332, datter av LEJON MAGNUSSON og CECILIA RØRIKSDATTER.


Notis for JON HAVTORSEN SUDREIM:
Riksråd. Født omkring 1312 på Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum (AK). Død omkring 1390.
Havtoresønnene hørte til lendmannsadelen, Norges gamle høyadel. Slekten ble etterhvert så fornem at medlemmene søkte utenfor landets grenser for å finne jevnbyrdige ektefeller. Jon styrte Borgesyssel og bodde dels på Borregård, dels på Huseby.
Jon og hans bror Sigurd kan ikke ha vært voksne da faren døde i 1319 eller 1320. De synes ikke å være født enda i januar 1312, da kong Håkon ga Borregård til Havtore og «hans lovlige arvinger». Den endelige deling av arven har nok derfor først funnet sted senere. Herr Jon nevnes i et dokument første gang i 1337 og var da allerede «herre», altså ridder. Få år senere giftet han seg med den svenske adelsdame Birgitta Knutsdatter.
I et dokument etter 1395 er det tilfeldigvis fortalt at Jon en gang holdt et høstgilde, et «skurdøl» på Elin. Der gikk det ikke bedre til enn at en mann som het Helge tilføyde en av de andre gjestene et knivstikk, og for det ble han bundet og satt i mørkestue («myrka stufuo»). Det fremgår også av det samme dokument at Jon hadde begynt å samle jordegods i Onsøy.
Jons sønn Håkon var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387.
I 1331, sannsynligvis på høstparten, ble Magnus Eriksson erklært myndig. Det var en ungdom på bare femten år som overtok regjeringsmakten i de to unionsrikene. Magnus var fra nå av personlig ansvarlig for styret. Formynderregjeringens funksjonstid var formelt ute.
En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør. Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde. Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet.
15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson, Bjarne Erlingsson, Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev:
«Herved vil vi gjøre kjent at i året 1343 etter Herrens fødsel på jomfru Marias himmelfartsdag var vi samlet til drøftinger på Varberg slott med vår herre Magnus, Norges, Sveriges, Skånes og Hallands konge. Han lot oss vite at han ville gjøre sin yngre sønn junker Håkon til konge over Norge. Dette hadde vi selv tenkt å be ham om. Derfor beskikket kong Magnus, ledet av den himmelske nåde og for å trygge freden mellom sine sønner og Norge og Sverige, Håkon til konge over Norge og Skattlandene med all den heder og alle de rettigheter som tilkommer Norges konge. Vi sluttet oss med glede til kong Magnus' avgjørelse og tok junker Håkon til vår konge, likesom vi ved dette brevet tar ham til konge over hele Norges rike.»
De norske prelatene avga en lignende erklæring.
I 1343 var det rådet som sammen med kong Magnus gjorde Håkon til Norges konge. Riksrådets handling ved denne anledning var klart rettsstiftende, i faktisk forstand kan den karakteriseres som et kongevalg. Avstanden til Sverreættens automatiske arvekongedømme var åpenbar. Begivenhetene på Varberg demonstrerte samtidig at rådet hadde vunnet en selvstendig forfatningsrettslig posisjon.
Tre år senere kom det til strid mellom kong Magnus og Havtoresønnene om de sistnevntes rett til å besitte Borgesysla. Havtoresønnene hadde i sin tid blitt forlenet med Borgesysla av Håkon 5. Spørsmålet var om en konge kunne gi slike forleninger utover sin egen livstid. Problemet hadde stor prinsipiell interesse, og det ble overlatt til riksrådet å dømme i saken. Rådets kjennelse gikk i kongens favør. I 1347 falt det altså naturlig at riksrådet dømte i saker som angikk kongedømmets, det vil si rikets, rett.
I 1349 undertegnet Jon kong Magnus' norske testamente, i 1357 deltok han i et politisk møte som en av kongens tillitsmenn og i 1370 ble han oppnevnt til å delta i et møte i Sverige angående en fredsslutning. Ca. 1380 trakk han seg tilbake fra det offentlige liv, men deltok i 1388 i riksmøtet i Oslo angående riksstyret og tronfølgen.


Notis for BIRGITTA KNUTSDATTERLEJON:
Lejon, Birgitte Knutsdatter

Levde 1364. Død 1395 på Huseby.

Birgitte var av svensk adelsslekt. Med henne fikk Jon gods i Sverige, bl.a. Hamarö i Värmland som Birgittes far, herr Knut, hadde kjøpt av hertuginne Ingebjørg. Hamarö byttet han bort i 1350 til Kong Magnus Eriksson mot en rekke gårder i Borgasysla. Senere, da eiendommen i 1366 var blitt skjenket til domkapitlet i Skara, fant han imidlertid påskudd til å ta den tilbake. Først i 1414, mange år etter hans død, lyktes det domkapitlet å vinne eiendommen igjen.
Birgitte og Jon hadde følgende barn:

Cecilie, gift med Ulf Holmgeirsson, død 1411.
Ulf, gift med Märtha, død 1414.

Haakon, gift med Margrethe Eiligsdatter.

Ivar.

Brynjulf, norsk ridder, gift med I. Ukjent, II. Ingeborg Bengtsdatter.
Ulv ble ættefar for den svenske adelsslekten Roos til Ervalla, mens Haakon døde barnløs.
Birbitte døde på Huseby i 1395. Dette fremgår av et gammelt skinnbrev som også inneholder hennes testamente.
Far

Lejon, Knut Magnusson Lagmann. Død ca. 1339.
Mor

Grejo, Cecilia Røriksdatter



Gift omtrent 1332

Sudreim til Borregaard, Jon Havtorsson av Riksråd. Født ca. 1312. Død ca. 1390.
Rose av Sudreim, Ulf Jonsson Død 1414.
Sudreim, Håkon Jonsson til Riksråd. Død ca. 1391.
Jonsdatter, Cecilia

Jonsdatter, Ingeborg



Notis for BIRGITTE KNUTSDOTTER LEJON:
Birgitte var av svensk adelsslekt. Med henne fikk Jon gods i Sverige, bl.a. Hamarö i
Värmland som Birgittes far, herr Knut, hadde kjøpt av hertuginne Ingebjørg. Hamarö byttet han
bort i 1350 til Kong Magnus Eriksson mot en rekke gårder i Borgasysla. Senere, da
eiendommen i 1366 var blitt skjenket til domkapitlet i Skara, fant han imidlertid påskudd til å ta
den tilbake. Først i 1414, mange år etter hans død, lyktes det domkapitlet å vinne eiendommen
igjen.

Birgitte og Jon hadde følgende barn:

Cecilie, gift med Ulf Holmgeirsson, død 1411.
Ulf, gift med Märtha, død 1414.

Haakon, gift med Margrethe Eiligsdatter.

Ivar.

Brynjulf, norsk ridder, gift med I. Ukjent, II. Ingeborg Bengtsdatter.
Ulv ble ættefar for den svenske adelsslekten Roos til Ervalla, mens Haakon døde
barnløs.

Birgitte døde på Huseby i 1395. Dette fremgår av et gammelt skinnbrev som også
inneholder hennes testamente.




Barn av JON SUDREIM og BIRGITTA KNUTSDATTER er:
2. i. INGEBORG8 JONSDATTER.
ii. CECILIA JONSDATTER, døde. 1411.


Notis for CECILIA JONSDATTER:
Jonsdatter, Ragnhild

Levde mellom 1322 og 1336.

Av hr. Jons kjente døtre må fru Ragnhild gift med baronen hr. Sæbjørn Helgesson, være den eldste. At hun var hr. Jons datter opplyses vel ikke direkte av kildene, men synes å fremgå av yngre arveforhold. Fru Ragnhild selger nemlig i brev av 17.05.1322 (DN III 129) en part i Lunder i Sørum sogn. En annen - adskillig større - part i denne gård hadde ifølge et brev av 26.03.1384 (DN I 486) tidligere vært i hr. Sigurd Havtorssons eie.
Hr. Sæbjørn nevnes første gang i et brev som må være utstedt i Stavanger ca. 1296 (DN IV 16), han var da allerede ridder. Sammen med sin værfar hr. Jon Ivarsson utsteder han i Oslo 25.02.1299 et makeskifte angående Store Frogner i Ullensaker (DN II 47). Som yngste baron og riksråd medbesegler han Kong Håkons forordning om kongearven og riksstyrelsen av 16.09.1302 (NGL III side 46). Han forekommer også i en rekke andre brev fra de første par årtier av 1300-tallet. Hans segl er bevart ved et par brev og viser at han førte en bjelke belagt med 3 nedadvendte muslinger ("ibskaller") i våpenet (NS 88, 89).
Hr. Sæbjørn nevnes siste gang i brev av 18.03.1322 (DN I 165), men døde senere samme år (Isl. Ann. V, VIII) eller muligens i begynnelsen av 1324 (Isl. Ann. IX).
Fru Ragnhild overlevde sin ektefelle. I et brev av 16.06.1324 (DN I 162), stadfester hun en dødsgave fra ham til Stavanger Domkirke, så sannsynligvis er han begravet der. Hun omtales også i brev av 14.08.1328 (DN II 165) og, siste gang, i et brev utstedt på værsønnens hovedgård Hestbø den 30.10.1336 (DN IV 227).
Far

Sudreim, Jon Raud Ivarsson til Baron og Sysselmann. Født ca. 1245. Død ca. 1312



iii. RAGNDID JONSDATTER.


Notis for RAGNDID JONSDATTER:
Jonsdatter, Ragndid

Levde 1305.

Fru Ragndid var gift med ridderen hr. Torvald Toresson av Papøy på Hjaltland (Shetland). Hun omtales ikke i samtidige kilder, men hennes eksistens fremgår av et nedenfor omtalt brev av 1363. Hr. Torvald nevnes første gang i et brev av 01.04.1289 (DN XIX 328) hvori kong Erik Magnusson meddeler kong Edward I av England at han har gitt sine sendemenn, deriblandt ridderen "Thorwaldum de Shetland", fullmakt til å forhandle angående hans datter Margareta, Skottlands dronning. Av andre dokumenter sees imidlertid at hr. Torvald ikke kom til å delta i forhandlingene (DN XIX 333, 335). Av et brev av 13.06.1292 (DN I 81) fremgår at hr. Torvald dengang var gift med fru Sigrid Olavsdatter, datter til Olav Hallvardsson på Eikeland i Liknes (Kvinesdal), en gård hr. Torvald hadde fått med hustruen. I brevet nevnes også hans sønn Torgils Torvaldsson og hans "måg" (her utvilsomt værsønn) Bødvar. Da hr. Torvald altså allerede dengang hadde en gift datter, må han antas å være født senest omkring 1250. I 1295 deltok hr. Torvald i kong Eriks tog til Danmark og medbeseglet våpenstillstanden på Hindsgavl 25.09.1295. I 1299 og fremdeles i 1307 omtales han som sysselmann på Hjaltland (DN I 89, 109), en stilling han forøvrig sikkert har innehatt i hvert fall fra 1280-årene av. I 1306 var han på et besøk i Bergen (DN XII 42) og nevnes siste gang som medbesegler av fredstraktaten med Danmark av 17.07.1309 (DN IX 82). Hr. Torvald nevnes her som den eldste av 16 riddere, og formodentlig er han død kort tid etter.
Med fru Ragndid hadde hr. Torvald to barn som vokste opp, en sønn (Torvald) og en datter (fru Herdis). Eldst av disse er sikkert datteren, som vel er født omkring 1305.
Gottskalks annaler (Isl. Ann. VIII) beretter under året 1363 etter omtalen av kongssønnen Håkon Magnussons giftermål med Margrete Valdemarsdatter av Danmark. "Var þetta hof j Kaufmannahofn, var þar svikin frv Blancia drottning og frv Herdis Þorvrvaldsdotter og hertugi Christoforus son Valldimars kongs." Opplysningen om at dronning Blanche, fru Herdis og hertug Christopher skulle være tatt av dage beror vel bare på et rykte, det er sikkert ikke historisk. Sannsynligvis har imidlertid fru Herdis ledsaget dronningen til Danmark og at hun døde der eller kort etter hjemkomsten til Norge.
Sikkert er at fru Herdis var død noen tid før 26.09.1363. Denne dag lot nemlig hr. Sigurd Havtorsson ved sin ombudsmann føre vidner for lagmannen i Bergen om sitt slektskapsforhold til fru Herdis (DN II 375). Det opplyses herunder at hr. Havtore og fru Ragndid var fullsøsken og lagmannen tildømte deretter hr. Sigurd arven etter fru Herdis inntil noen annen kunne bevise seg å være nærmere arveberettiget. At Havtoressønnene virkelig var fru Herdis' nærmeste arvinger er sikkert riktig, og hennes søsken og deres eventuelle etterkommere må altså være døde før henne.
Far

Sudreim, Jon Raud Ivarsson til Baron og Sysselmann. Født ca. 1245. Død ca. 1312.



iv. HÅKON JONSSON SUDREIM, døde. 1391.


Notis for HÅKON JONSSON SUDREIM:
Riksråd. Død omkring 1391.

Håkon var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387. På nyåret 1388 kom Dronning Margrete Valdemarsdatter til Oslo. 02.02.1388 ble hun valgt til Norges riksstyrer. Mens Margrete oppholdt seg i Oslo avskrev stormannen Håkon Jonsson seg alle arvekrav han måtte ha på Norges rike. Herr Håkon var sønn av Jon Havtoresson og stammet fra Håkon 5.s uektefødte datter Agnes.
Trolig på vårparten i 1389 møttes Margrete og det norske riksrådet i Hälsingborg. Margrete hadde med seg en liten gutt til møtet. Vartislav av Pommerns sønn Erik, som var Margretes søsterdattersønn. Under møtet hyllet riksrådet Erik som norsk arvekonge og stadfestet samtidig den arvegangsordningen som var blitt vedtatt året før. Som en følge av kongehyllingen ble Margretes stilling i Norge forandret til et midlertidig regentskap. Hennes særstilling i det offisielle arveriket hadde gjort sin nytte. Nå var Margretes stilling ens i de tre nordiske rikene. Om sommeren drog Erik til Trøndelagen hvor han ble hyllet av folket på Øretinget. Håkon Jonsson gav ham kongsnavn, men en islandsk annalist kunne imidlertid legge til: «Alle nordmennene, og særlig folk i skattlandene, syntes lite om dette tronskiftet.»
Håkon var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387. På nyåret 1388 kom
Dronning Margrete Valdemarsdatter til Oslo. 02.02.1388 ble hun valgt til Norges riksstyrer.
Mens Margrete oppholdt seg i Oslo avskrev stormannen Håkon Jonsson seg alle arvekrav han
måtte ha på Norges rike. Herr Håkon var sønn av Jon Havtoresson og stammet fra Håkon 5.s
uektefødte datter Agnes.

Trolig på vårparten i 1389 møttes Margrete og det norske riksrådet i Hälsingborg.
Margrete hadde med seg en liten gutt til møtet. Vartislav av Pommerns sønn Erik, som var
Margretes søsterdattersønn. Under møtet hyllet riksrådet Erik som norsk arvekonge og
stadfestet samtidig den arvegangsordningen som var blitt vedtatt året før. Som en følge av
kongehyllingen ble Margretes stilling i Norge forandret til et midlertidig regentskap. Hennes
særstilling i det offisielle arveriket hadde gjort sin nytte. Nå var Margretes stilling ens i de tre
nordiske rikene. Om sommeren drog Erik til Trøndelagen hvor han ble hyllet av folket på
Øretinget. Håkon Jonsson gav ham kongsnavn, men en islandsk annalist kunne imidlertid
legge til: "Alle nordmennene, og særlig folk i skattlandene, syntes lite om dette tronskiftet."
Hr. Håkon døde barnløs.




3. v. ULF JONSSON ROOS, født. 1360; døde. 1414.
4. vi. BRYNJULF JONSSON ROOS, bfødt 1360,på Hjelmsæter; døde. mars 7, 1421/22.
5. vii. CECELIA JONSDATTER, født. 1363,i Norge; døde. 1411,i Norge.

Barn av JON SUDREIM og BIRGITTE LEJON er:
viii. CECILIA8 JONSDATTER, døde. 1411; gift med. ULF HOLMGEIRSSON LEJONBELK.


Notis for CECILIA JONSDATTER:
"Aschehaugs Leksikon", 1974: Sudreim:

Sudreim-ætten, norsk lendmannsætt. Som stamfar har vært regnet baronen
(lendmannen) Jon Raud Ivarsson på Sudreim (i Sørum herred på Romerike), men nyere
forskning mener å kunne følge ætten 4 slektledd bakover til lendmannen på Romerike ca.
1150, Åle Varg, gift med en datter av Harald Gille. En sønn av Åle skal etter dette være far til
Olav Mok (død 1224), sysselmann på Hedmark, og dennes sønn Ivar av Skedjuhof (ca. 1240),
far til hr. Jon Ivarsson Raud (død ca. 1314). Sistnevntes sønn Havtore Jonsson (1275 - 1320)
var gift med Håkon V's uekte datter Agnes. Hans sønn Sigurd (ca. 1315 - ca. 1392) giftet seg
til Giske- og Bjarkøy-godset. Sigurds eldre bror Jon (ca. 1312 - ca. 1390) hadde sønnen
Håkon, som var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387, og en datter Cecilia.
Hun ble gift med den värmlandske ridder Ulf Holmgeirsson, stamfar til den svenske adelsslekt
Roos af Hjelmsäter. Til denne slekt hørte bl.a. friherrene og offiserene Carl Gustaf Roos (1655 -
1722) og hans sønn Axel Roos (1684 - 1765) som begge utmerket seg under Karl XII's felttog. I
Norge lever tusenvis av mennesker som stammer fra Sudreim gjennom kvinneledd.
Cecilia var gift med den värmlandske ridderen Ulf Holmgeirsson av Lejonbelk. Han
utsteder et makeskiftebrev datert Kølen 22.03.1386 (DN VII 320):


Fra "Regesta Norvegica", Bind VII 1370-1390, nr. 1289:
"Makeskiftebrev utstedt av Ulv Holmgeirsson, ridder: Han har med samtykke fra
sin hustru Cecilia overdratt det han eier av lille Årås i Amnehärad i Vadsbo til velbåren mann
Erik Kettilsson, ridder, mot halvparten i Skåre i Berger sogn i Solør. For sin gjeld til Erik avstår
Ulv den holmen som gården Amneholm står på.
Beseglet av utstederen".





Notis for ULF HOLMGEIRSSON LEJONBELK:
Ulf var en Svensk ridder han oppgis å være stamfar til den Svenske adelslekten Roos av Hjelmsæter.



ix. INGEBORG JONSDATTER.


Notis for INGEBORG JONSDATTER:
Ingeborg var gift med hr. Olav Haakonsson til Nesø.
Hr. Olav var sønn til ridderen Haakon Eyvindsson som nevnes mellom 1372 og 1380.
Hr. Haakon var gift med fru Elin Bergsveinsdatter, søster til fru Gunhild som var gift med hr.
Agmund Berdorsson Bolt.
Ingeborg og Olav hadde datteren fru Gudrin, gift med hr. Erlend Eindridsson av Losna.



x. BRYNJULF JONSSON, døde. 1420.


Notis for BRYNJULF JONSSON:
I henhold til "Gyldendals store konversasjonsleksikon" 1972 var Jon Havtorsons sønn
Brynjulf Jonsson (død ca. 1420) anfader til adelsslekten "Roos av Hjelmsäter". I Norge død
mannslinjen tidlig ut, men det finnes en tallrik kognatisk etterslekt. I Sverige lever fremdeles en
agnatisk gren som stammer fra Jon Havtoreson via hans sønn Brynjulf Jonsson.
Ulf var annen gang gift med Ingeborg Bengtsdatter.
Han omtales i et brev utstedt i Oslo 20.02.1437 (DN III 739):



6. xi. ULF JONSSON SUDREIM, født. 1360; døde. 1414,på Huseby-godset i Onsøy.


Generation No. 2

2. INGEBORG8 JONSDATTER (JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG). Hun giftet seg med OLAV HÅKONSØNN KJÆLLINGMULE, sønn av HÅKON EIVINDSSON.


Notis for INGEBORG JONSDATTER:
Jonsdatter, Ingeborg



Ingeborg var gift med hr. Olav Haakonsson til Nesø.
Far

Sudreim til Borregaard, Jon Havtorsson av Riksråd. Født ca. 1312. Død ca. 1390.
Mor

Lejon, Birgitte Knutsdatter Død 1395 på Huseby.



Barn av INGEBORG JONSDATTER og OLAV KJÆLLINGMULE er:
7. i. GUDRUN9 OLAVSDATTER, født. 1400.

3. ULF JONSSON8 ROOS (JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) var født 1360, og døde 1414. Han giftet seg med (1) AMUNDSDATTER. Han giftet seg med (2) FRU METTE.


Notis for ULF JONSSON ROOS:
Rose av Sudreim, Ulf Jonsson

Levde 1379. Død 1414.

Ulf benevntes i Sverige Roos av Ervalla i Närke (Nerike).
Hans søster, Cecilia, var gift med Herr Ulf Holmgeirsson Løvebjelke.
Før Herr Ulf bosatte seg på Ervalla i Sverige var han sysselmann over Solør og antagelig også Värmland hvor han som ombudsmann 1379-1400 hadde Hallstein Halvardsson Kaliber som bodde på Valstad i Nes på Romerike.
Med sin første kone har han hatt sterk tilknytning til Romerike, og Ullensaker i særdeleshet. Antagelig var hun datter til lagmannen i Hålogaland, Amund Arnsteinssøn, som eide gods på Romerike, bla. Blekstad i Eidsvoll og Rud i Hurdal. Han var sønn til Arnstein (Torkildsson) Broka som var "lensman" i Bjørke i Nannestad og hans siste hustru, Aase Salmondsdatter som antagelig var fra Hærset i Trøgstad.
Herr Ulf har sannsynligvis hatt enda flere gifter, kanskje nettopp med en søster eller datter til Hallstein Kaliber på Valstad i Nes.
I sitt siste ekteskap var han gift med Fru Mette, død 1415, antagelig en Pedersdatter av slekten Bonde. De hadde barna:
Peder, gift med Gjertrud Amundsdatter Bolt, døde i 1438.
Birgitta gift med Jens Eriksson Lykke, død i 1443.
Katarina, gift med Tord Pedersson Bonde.

Far

Sudreim til Borregaard, Jon Havtorsson av Riksråd. Født ca. 1312. Død ca. 1390.
Mor

Lejon, Birgitte Knutsdatter Død 1395 på Huseby.


Ulvsdatter, Aase Død 1433.




Barn av ULF ROOS og AMUNDSDATTER er:
8. i. AASE ULVSDATTER9 ROSE, døde. august 4, 1433.
9. ii. PEDER ULVSSON ROSE.

Barn av ULF ROOS og FRU METTE er:
iii. PEDER9 ULFSSON, døde. 1438.
iv. BIRGITTA ULFSDOTTER, døde. 1443.
v. KATARINA ULFSDOTTER, giftmed . TORD PEDERSSON BONDE.

4. BRYNJULF8 JONSSON ROOS (JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) var født 1360 i Hjelmsæter, og døde mars 7, 1421/22. Han giftet seg med INGEBORG BENGTSDOTTER, datter av BENGT NICOLASSON og ULVHILD SMØR.


Notis for BRYNJULF JONSSON ROOS:
Sudreim, Håkon Jonsson til

Riksråd. Død ca. 1391.

Håkon var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387. På nyåret 1388 kom Dronning Margrete Valdemarsdatter til Oslo. 02.02.1388 ble hun valgt til Norges riksstyrer. Mens Margrete oppholdt seg i Oslo avskrev stormannen Håkon Jonsson seg alle arvekrav han måtte ha på Norges rike. Herr Håkon var sønn av Jon Havtoresson og stammet fra Håkon 5.s uektefødte datter Agnes.
Trolig på vårparten i 1389 møttes Margrete og det norske riksrådet i Hälsingborg. Margrete hadde med seg en liten gutt til møtet. Vartislav av Pommerns sønn Erik, som var Margretes søsterdattersønn. Under møtet hyllet riksrådet Erik som norsk arvekonge og stadfestet samtidig den arvegangsordningen som var blitt vedtatt året før. Som en følge av kongehyllingen ble Margretes stilling i Norge forandret til et midlertidig regentskap. Hennes særstilling i det offisielle arveriket hadde gjort sin nytte. Nå var Margretes stilling ens i de tre nordiske rikene. Om sommeren drog Erik til Trøndelagen hvor han ble hyllet av folket på Øretinget. Håkon Jonsson gav ham kongsnavn, men en islandsk annalist kunne imidlertid legge til: "Alle nordmennene, og særlig folk i skattlandene, syntes lite om dette tronskiftet."
Far

Sudreim til Borregaard, Jon Havtorsson av Riksråd. Født ca. 1312. Død ca. 1390.
Mor

Lejon, Birgitte Knutsdatter Død 1395 på Huseby.



Barn av BRYNJULF JONSSON ROOS og INGEBORG BENGTSDOTTER er:
i. ULFHILD BRYNJULFSDATTER9 ROOS.
ii. KNUT BRYNJULFSSØNN ROOS.

5. CECELIA8 JONSDATTER (JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) var født 1363 i Norge, og døde 1411 i Norge. Hun giftet seg med ULF HOLMGERSON KNIGHT.


Notis for CECELIA JONSDATTER:
Jonsdatter, Cecilia





Cecilia var antagelig gift med den värmlandske ridderen Ulf Holmgeirsson av Lejonbelk.
Far

Sudreim til Borregaard, Jon Havtorsson av Riksråd. Født ca. 1312. Død ca. 1390.
Mor

Lejon, Birgitte Knutsdatter Død 1395 på Huseby.


Gift antagelig

Lejonbelk, Ulf Holmgeirsson



Barn av CECELIA JONSDATTER og ULF HOLMGERSON KNIGHT er:
10. i. AASA9 ULFSDATTER, født. 1380,i Norge; døde. august 1433,i Norge.

6. ULF JONSSON8 SUDREIM (JON HAVTORSEN7, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) var født 1360, og døde 1414 på Huseby-godset i Onsøy.


Notis for ULF JONSSON SUDREIM:
Ulf benevntes i Sverige "Roos av Ervalla".

Hans søster, Cecilia, var gift med Herr Ulf Holmgeirsson Løvebjelke.
Før Herr Ulf bosatte seg i Sverige på Ervalla i Närke (Nerike) var han sysselmann over
Solør og antagelig også Värmland hvor han som ombudsmann 1379-1400 hadde Hallstein
Halvardsson Kaliber som bodde på Valstad i Nes på Romerike.
Med sin første kone har han hatt sterk tilknytning til Romerike, og Ullensaker i
særdeleshet. Antagelig var hun datter til lagmannen i Hålogaland, Amund Arnsteinssøn, som
eide gods på Romerike, bla. Blekstad i Eidsvoll og Rud i Hurdal. Han var sønn til Arnstein
(Torkildsson) Broka som var "lensman" i Bjørke i Nannestad og hans siste hustru, Aase
Salmondsdatter som antagelig var fra Hærset i Trøgstad.
Herr Ulf har sannsynligvis hatt enda flere gifter, kanskje nettopp med en søster eller
datter til Hallstein Kaliber på Valstad i Nes.
I sitt siste ekteskap var han gift med Fru Mette, død 1415, antagelig en Pedersdatter av
slekten Bonde. De hadde barna:

Peder, gift med Gjertrud Amundsdatter Bolt, døde i 1438.
Birgitta gift med Jens Eriksson Lykke, død i 1443.
Katarina, gift med Tord Pedersson Bonde.




Barn av ULF JONSSON SUDREIM er:
11. i. AASA9 ULVSDATTER, født. 1433,på Elingaard Onsøy.
ii. PEDER ULVSSON.
iii. ANSTEIN ULVSSON.


Generation No. 3

7. GUDRUN9 OLAVSDATTER (INGEBORG8 JONSDATTER, JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) var født 1400. Hun giftet seg med ERLEND EINDRIDESØNN.

Barn av GUDRUN OLAVSDATTER og ERLEND EINDRIDESØNN er:
i. SIGRID10 ERLENDSDOTTER.

8. AASE ULVSDATTER9 ROSE (ULF JONSSON8 ROOS, JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) døde august 4, 1433. Hun giftet seg med OLLUFF TORSTENSSON GYLLENHORN.


Notis for AASE ULVSDATTER ROSE:
Ulvsdatter, Aase

Død 1433 på Elingaard, Onsøy (ØF). Uforsket i Sudreim, Romerike.
Aase blir i artikler og slektsbøker gjort til datter av den svensknorske ridderen, Herr Ulf Holmgeirsson Lejonbalk (Løvebjelke) og Fru Cecilia Jonsdatter, død 1411. Fru Cecilia var datter til Jon Haftorsson av Sudreim til Borregaard og Fru Birgitta Knutsdatter som døde på Huseby i Onsøy ca. 1395. Fru Birgitta var datter til den svenske lagmannen i Vest-Götland, Knut Magnusson Lejon.
Kilden som gjør Herr Ulf til Aases far er H. J. Huitfeldt-Kaas som i en artikkel i Dansk-Norsk Personalhistorisk Tidsskrift for 1885 utarbeidet som bilag den store Sudreimtavlen over baronen Jon Ivarsson Rauds etterkommere. Antagelsen skyldes vel at han har lett etter en i den tid passende Ulf, men denne antagelsen har ikke kildekritisk belegg. Herr Ulf døde ca. 1395 og ble begravd ved Idd Kirke. Blant mange gårder ser det ut til at han hadde Østre og Vestre Os i Idd og Berg, Herrebrøden, Veden og Lund(estad), alle i Berg.
Den mest sannsynlige far til Aase er imidlertid ridderen Ulf Jonsson Rose av Sudreim, som i Sverige benevnes "Roos av Ervalla" i Närcke (Nerike). Han var bror til Fru Cecilia og sønn til Jon Haftorsson og Birgitta Knutsdatter. Aase er i så fall Jon Haftorssons sønnedatter og ikke hans datterdatter.
Hun kunne altså føre sine mødres aner tilbake til Sudreimsætten (Sørum) på Romerike, særlig remarkabel ved Haftor (Havtore) Jonsson (ca. 1275 - 1320) til Sudreims ekteskap med kong Håkon den 5. Magnussons illegitime datter, jomfru Agnes i 1302. Haftor Jonsson var sysselmann på Romerike.
Åsa ble tidlig i 1400-årene gift med Olluff Torsteinsson på Elingaard.
14.01.1419 utlegger Olluff og Hallstein (Nilsson) Kaliber, som vel var gift med en Ulfsdatter på egne, og på vegne av Amund (Ulfsson) i Steinbjørngård i Tønsberg, gårdene Stanger og Elstad i Ullensaker, om ikke Kjos samme sted kunne bli hjemlelet og som var gitt tidligere, til sjelemesser for Arnstein Ulfsson (DN II 649). Dette er uten tvil søsken til Aase på Elingaard. Amund i Steinbjørnsgaard i Tønsberg var gift med Margrete Torgilsdatter. Arnstein Ulfsson var vebner og benyttet sin svigerfars segl. Han var gift med Hustru Magnhild Holtesdatter av ætten fra Holter i Nes på Romerike. Arnstein skyldte forøvrig tiende til Kolberg kirke i Onsøy.
En søster var antagelig også den Ragnhild Ulfsdatter som i 1378 var enke etter Håkon Eivindsson på Brøstad i Nannestad. Brødre var nok også Hallstein Ulfsson og Olaf Ulfsson som nevnes 1424-1437. Han eide Skåre og Fosse i Onsøy som var arv etter faren og opptrer også i forbindelse med Krosnes i Onsøy sammen med Sigurd Sjøfarsson Handingmann.
Olluffs og Aases sønn, Erik Gyldenhorn til Elingaard, var lagmann i Oslo og gift med Fru Gudrun Haakonsdatter Bolt til Tronstad i Hurum. Hun ble senere gift med Erik Stensson av den svenske ætten Natt og Dag. Fru Gudruns foreldre var Haakon Amundsson Bolt fra Tomb i Råde som bodde på Tronstad i Hurum og Fru Eline Lauritsdatter til Aspenäs i Sverige.
Noe som kan si oss meget om slektskapsforholdene mellom Herr Ulf Jonsson til Ervalla og Gyldenhornætten på Elingaard er den krangel som var mellom kongehuset og Sudreimsætten om Hammarøy i Värmland (DN VI 352, X 121 og 124, XVI 10, 14 og 125, XVIII 17, 20 og 24).
Kong Haakons datter, Ingeborg, som var hertuginne i Sverige, hadde solgt Hammarøy til Herr Knut Magnusson, lagmann i Vest-Götland, og dette arvet så Herr Jon Haftorsson til Borregaard med sin hustru, Birgitte Knutsdatter. I 1351 kunngjør Magnus, Norges, Sveriges og Skånes konge, at han hadde makeskiftet til seg halvdelen av Hammarøy fra Herr Jon som fikk forskjellige gårder i Øvre og Ytre Borgarsyssel. Gårdene nevnes i diplomet. Det ser så ut til at kong Magnus har gitt bort hele Hammarøy enda Herr Jon eide halvdelen, og dette ble det bråk om i 1366.
I 1414 er det Jons sønn, Herr Ulf Roos til Ervalla, som krangler. Han var da høvedsmann i Dalsland og fikk dom for at han tiltok seg Hammarøy uten lov og dom.
Julen 1431 eller 1432 vidner så Ollaff Torsteinsson (Gyldenhorn), Olluff Ulfsson, Erik Olluffsson (Gyldenhorn) sammen med flere lagrettsmenn fra Borgarsyssel om Hammarøy (DN XVI 95):


Ved skifte etter Åsa den 04.08.1433 ble det kun delt noe løsøre og penger (DN I 743):


Far

Rose av Sudreim, Ulf Jonsson Død 1414.


Gyllenhorn, Olluff Torstensson

Olluffsdatter, (Birgitte)





Notis for OLLUFF TORSTENSSON GYLLENHORN:
Gyllenhorn, Olluff Torstensson

Levde fra 1419 til 1433 på Elingaard, Onsøy (ØF). Uforsket i Elingaard, Onsøy.
Herr Olluff skriver seg til "Elin". Antakelig hadde Elin da allerede en tid vært herregård, altså en gård hvor det bodde en "herre", en adelsmann. Elingaard het Elin eller Ælin helt til begynnelsen av 1600-årene.
Det gamle Huseby sank nå ned til å bli et underbruk under Elin. Det kunne skyldes en tilfeldighet. Men det kan ha betydd noe at Elingaardskilen var blitt grunnere etter den alminnelige landhevningen som foregitt på disse kanter. Man kunne ikke lenger seile med skip inn til det gamle sjøstedet for Huseby, der hvor nå gården Fjærå ligger. Forresten hadde også kirken fått en part i gården. Helt fram til 1883 hørte Huseby under Elingaard.
Den nye slekten som var kommet til Elin med Olluff Torsteinsson, har av ettertidens forskere gitt navnet Gyldenhorn etter slektens våpenmerke.
Imidlertid er det lite forsket i hvor Olluff kom fra. Kanskje var han bror til Ravn Torsteinsson som skrev seg til Evje i Rygge, hvis far, Torgaut Jonsson var hirdtjore på Island, og til Tore Torsteinsson, prestesønn som i 1382 ga halve Søreng, Eidsberg (DN I 471 og VIII 234), til Eidsberg kirke. Denne var gift med Tore Toresdatter Kamp som ga den andre halvdelen av Søreng (DN VIII 238) til samme kirke i 1406, og som da var gift med Jon Gudleiksson på Auten og Haugrim i Aurskog på Romerike. Var disse 3 brødre, var jo også Olluffs far prest, muligens av Bolt-ætten.
Da Åsa døde holdt hennes mann skifte med sønen Erik og svigersønnene Sigurd Sjøfarsson Handingmann til Østby i Skjeberg og Tormod Eivindsson (Kamp?) hvis far, Eiving Tormodsson (Kamp) var gift med en Amundsdatter fra Søreng i Eidsberg (DN I 743).
Blandt kostbarhetene er det nevnt et drikkehorn med sølvbeslag. Dette hornet, som har gått under navn av "Elingaard-hornet", fins nå i Oldsakssamlingen i Oslo. Det er et norsk arbeid og gjelder for å være Norges vakreste drikkehorn fra middelalderen.
I et diplom av 14.01.1419 (DN II 649) antydes en fjern forbindelse mellom Olluff og Halstein Kaliber (Kalips), som begge utla gods på Romerike for (sin svoger?) Anstein Ulvssons sjel. At Handingmand-grenens stamfar skulle være prest i Oslo, skyldes visstnok en forveksling med biskop Nicolai Kalib, død 1488 (DN XVII, tillegget side 247).
Det antas at gården Hafslund er kommet fra Sudreimslekten gjennom Olluff i Rosensverdenes eie. (Smålenenes Amt., side 199.)
Elingaard, Onsøy var herresete allerede i senmiddelalderen. Jon Haftorsson som eide den, arvet den muligens etter svigerfaren Erling Vidkunsson til Giske, gift med Elin Toresdatter på Lekum. I 1460 eides Elingaard av slekten Gyldenhorn. Den danske adelsmann Eiler Brockenhuus (død 1546) overtok godset ved ekteskap.


Ulvsdatter, Aase Død 1433 på Elingaard, Onsøy (ØF).
Olluffsdatter, (Birgitte)


Barn av AASE ROSE og OLLUFF GYLLENHORN er:
12. i. BIRGITTE OLLUFFSDATTER10 GYLDENHORN, født.i Østfold.

9. PEDER ULVSSON9 ROSE (ULF JONSSON8 ROOS, JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG).

Barn av PEDER ULVSSON ROSE er:
i. JON PEDERSSON10 ROSE.

10. AASA9 ULFSDATTER (CECELIA8 JONSDATTER, JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) var født 1380 i Norge, og døde august 1433 i Norge. Hun giftet seg med OLAV THORSTEINSEN GYLDENHORN.


Barn av AASA ULFSDATTER og OLAV THORSTEINSEN GYLDENHORN er:
13. i. CECILIA10 OLAFSDATTER GYLDENHORN, født. 1401.
ii. ERIK OLAFSEN GYLDENHORN, født. 1412,på Elingaard Onso Østfold Norge; døde. 1440; gift med. GUDRUM HAAKONSDOTTER.

iii. BIRGITTE OLAFSDATTER GYLDENHORN, født. 1414.


Notis for BIRGITTE OLAFSDATTER GYLDENHORN:
Olluffsdatter, (Birgitte)



Kaare Bjerke antar at Sigurds hustru het Birgitte etter sin mormors mor Birgitte Knutsdatter som var gift med Jon Havtorsson av Sudreimslekten. Mer sannsynlig er det imidlertid at Birgitte Knutsdatter var hennes morfars mor.
Far

Gyllenhorn, Olluff Torstensson
Mor

Ulvsdatter, Aase Død 1433 på Elingaard, Onsøy (ØF).


Handingmann til Østby, Sigurd Sjøfarsson Født omkring 1380 på Østby, Skjeberg (ØF).
Rosensverd til Østby, Sjøfar Sigurdsson Født omkring 1415 på Østby, Skjeberg (ØF).

11. AASA9 ULVSDATTER (ULF JONSSON8 SUDREIM, JON HAVTORSEN7, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) døde 1433 i Elingaard Onsøy. Hun giftet seg med OLLUFF TORSTENSSON GYLLENHORN.


Notis for AASA ULVSDATTER:
Aasa kunne føre sine aner tilbake til Sudreimsætten (Sørum) på Romerike, særlig
remarkabel ved Haftor (Havtore) Jonsson (ca. 1275 - 1320) til Sudreims ekteskap med kong
Håkon den 5. Magnussons illegitime datter, jomfru Agnes i 1302. Haftor Jonsson var
sysselmann på Romerike.

Hun blir i artikler og slektsbøker gjort til datter av den svensknorske ridderen, Herr Ulf
Holmgeirsson Lejonbalk (Løvebjelke) og Fru Cecilia Jonsdatter, død 1411. Fru Cecilia var
datter til Jon Haftorsson av Sudreim til Borregaard og Fru Birgitta Knutsdatter som døde på
Huseby i Onsøy ca. 1395. Fru Birgitta var datter til den svenske lagmannen i Vest-Götland,
Knut Magnusson Lejon.
Kilden som gjør Herr Ulf til Aasas far er H. J. Huitfeldt-Kaas som i en artikkel i
Dansk-Norsk Personalhistorisk Tidsskrift for 1885 utarbeidet som bilag den store Sudreimtavlen
over baronen Jon Ivarsson Rauds etterkommere. Antagelsen skyldes vel at han har lett etter
en i den tid passende Ulf, men denne antagelsen har ikke kildekritisk belegg. Herr Ulf døde
ca. 1395 og ble begravd ved Idd Kirke. Blant mange gårder ser det ut til at han hadde Østre
og Vestre Os i Idd og Berg, Herrebrøden, Veden og Lund(estad), alle i Berg.
Den mest sannsynlige far til Aasa er ridderen Ulf Jonsson Rose av Sudreim, som i
Sverige benevnes "Roos av Ervalla" i Närcke (Nerike). Han var bror til Fru Cecilia og sønn til
Jon Haftorsson og Birgitta Knutsdatter. Aasa er i så fall Jon Haftorssons sønnedatter og ikke
hans datterdatter.

Middelalderforskeren Tore Hermundsson Vigerust deltok 8. - 12. juni 2001 i en
internet-diskusjon i nyhetsgruppen "no.fritid.slektsforskning.diverse" om slektsskapet mellom
Aasa Ulvsdatter og Håkon V Magnusson. Her følger et utdrag av hans innlegg:
"Åsa Ulvsdotter kan neppe ha vært en datter av Cecilie Jonsdotter (og derved
en datterdatter av herr Jon Havtoresson), men derimot en datter av herr Ulv Jonsson, herr Jon
Havtoressons sønn. Resultatet vil uansett være at Rosensverd kan stamme fra kongehuset.
...".

På spørsmål om det er publisert noen argumentasjon for at Åsa var datter av Ulv
Jonsson svarer han:

"Nei, det er ikke publisert. Derfor behøver heller ingen å tro på det! Problemet ligger ikke
bare der, for mange tror ennå på at Åsa var datter av herr Ulv Holmgeirsson (som var herr Jon
Havtoressons svigersønn), til tross for at det ikke er forenelig med forskningen omkring hans
ætt (Lars Olof Larsson: Det medeltida Värend, 1964, slektsbilag). ...".
I et nytt innlegg 10.06.2001 skriver han:

"Jeg kan ta en snarversjon her:

Premiss:

1. Herr Jon Havtoresson (Rose) var bosatt på Huseby i Onsøy og døde ca 1390.
2. Han eide Elin (nå Elingård) i Onsøy, det går frem av et vitnebrev fra 1390-årene at han
holdt skurøl på Elin for de ansatte, og må ha eid gården, har andre ment, og nå også jeg.
3. Hustru Åsa Ulvsdotter, bosatt på Elin, eide til 1433 Elin, som var odelsgods.
4. Hun må ha arvet gården fra herr Jon Havtoresson gjennom minst ett slektsledd, men
på grunn av generasjonslengdene neppe mere heller enn ett slektsledd.
5. Elin (Elingård) er nabogård til Huseby og har sikkert vært drevet under samme
forvaltning som Huseby.

For å være kort med konklusjonen:
Hustru Åsa kan være etterkommer til alle av herr Jons barn, men siden fornavnet Ulv er
sjeldent, står det to realistiske muligheter igjen, enten at hun var barn til herr Ulv Holmgeirsson
eller herr Ulv Jonsson. Forskningen omkring arveforholdene etter herr Ulv Holmgeirsson
(Larsson 1964) begrunner at han ikke var far til hustru Åsa. Herr Ulv Jonsson arvet
Huseby-godset i Onsøy (det går frem av skifteutskrifter fra familien på Ervalla ca 1515 til 1560,
nå i SRA, Tidö-arkivet, eske 499).
I tiden mellom 1390 og 1420 må Elin ha vært skilt ut av Husebygodset. Husebygodset er
ennå helt samlet i 1569 (Jordebok fra slekten Roos av Ervalla).
Den mest sannsynlige forklaringen er at hustru Åsa er et utenomekteskapelig barn til herr
Ulv Jonsson, som har gitt henne Elin i personlig gave, før herr Ulvs gods ble delt mellom de
rettmessige arvingene. (Det finnes forøvrig en stor svensk fagliteratur omkring godsskiftene på
Ervalla.)".

Innlegget medførte følgende spørsmål fra Geir Thorud:
"Håper du tillater en amatør å stille et spørsmål:
Jeg går ut fra at skurølet ble holdt såpass nær 1390 at Åsas familie ikke kan ha hatt
mulighet for å "opparbeide" odel på nytt? - hvis hun ikke hadde vært datter av Ulv Jonson.
Er det utelukket at Jon Havtoresson kan ha disponert Elin på annen måte enn ved å eie
gården? Kunne han f.eks. ha drevet den på vegne av andre? Eller snakker vi her om "stor
sannsynlighet" for at han eide Elin? Var sedvane at den som disponerte/eide gården holdt
skurølet, og ikke den som drev den - hvis Jon hadde en leilending på Elin? ....".
Svar 12.06.2001:

"Skurdølet må ha blitt holdt ganske nær hans død, jeg tror vitnebrevet var fra ca
1392-93, og skal gjelde avtale inngått under skurdølet i et bestemt år ikke så lenge forut. Det
var 60 år for å få odelsrett, dvs at Åsa må ha arvet odelen.
Han kan ha disponert gården på et annet grunnlag enn å eie, det er mulig, så vi snakker
her om stor sannsynlighet og ikke om skråsikkerhet. Jeg kan tilføye at det finnes to andre
argumenter for at Åsa var etterkommer.

Det ene gjelder våpnet til hennes etterkommere, den slekten jeg har valgt å kalle
Østby-ætten (fra Skjeberg) men som ellers kalles Rosensverd. Navnet har den fått etter at
slekten døde ut. Rosene i våpnet er små, men av samme type og farge som hos slekten Rose
(Roos) eller Sørums-ætten, herr Jon Havtoressons slekt.
Det siste argumenter er noe godsforhold i Vest-Agder. Jeg skal ikke tøye det for langt,
men herrene Jon og Sigurd Havtoresson eide Sokndals laksefiske omkring midten av
1300-tallet. Omkring 1418 har Åsa Ulvsdotter eiendomsinteresser i området - riktignok lenger
nord i fylket (Valle eller Bykland)".

Nok et innlegg samme dag:

"Jeg kan supplere meg selv litt:

Fra herr Ulv Jonsson gikk Huseby-godset i Onsøy i arv til sønnen Peder Ulvsson og fra
ham igjen til sønnen Jon Pedersson, som, selv om han var svensk føtt, oppvokst på Ervalla,
flyttet tilbake til Norge og skrev seg til Huseby på 1470-tallet. Men siden jeg ikke har funnet
etterkommere etter ham, antar jeg at godset så gikk i arv til etterkommerne av hans brors barn,
frem til vi har jordebok over godset 1569. (Da består godset også av Fresje gods og gods i
Rygge.) En annen del av herr Ulv Jonssons arv var Skjea-godset i Sørum på Romerike, som
hans etterkommere først solgte til norske adelsmenn omkring 1616-20".
Aasa ble tidlig i 1400-årene gift med Olluff Torsteinsson på Elingaard.
14.01.1419 utlegger Olluff og Hallstein (Nilsson) Kaliber, som vel var gift med en
Ulfsdatter på egne, og på vegne av Amund (Ulfsson) i Steinbjørngård i Tønsberg, gårdene
Stanger og Elstad i Ullensaker, om ikke Kjos samme sted kunne bli hjemlet og som var gitt
tidligere, til sjelemesser for Arnstein Ulfsson (DN II 649). Dette er uten tvil søsken til Aasa på
Elingaard. Amund i Steinbjørnsgaard i Tønsberg var gift med Margrete Torgilsdatter. Arnstein
Ulfsson var vebner og benyttet sin svigerfars segl. Han var gift med Hustru Magnhild
Holtesdatter av ætten fra Holter i Nes på Romerike. Arnstein skyldte forøvrig tiende til Kolberg
kirke i Onsøy.

En søster var antagelig også den Ragnhild Ulfsdatter som i 1378 var enke etter Håkon
Eivindsson på Brøstad i Nannestad. Brødre var nok også Hallstein Ulfsson og Olaf Ulfsson som
nevnes 1424-1437. Han eide Skåre og Fosse i Onsøy som var arv etter faren og opptrer også i
forbindelse med Krosnes i Onsøy sammen med Sigurd Sjøfarsson Handingmann.
Olluffs og Aasas sønn, Erik Gyldenhorn til Elingaard, var lagmann i Oslo. Han var ifølge
Ludvig Algrim gift med Fru Gudrun Haakonsdatter Bolt til Tronstad i Hurum. Hun ble senere gift
med Erik Stensson av den svenske ætten Natt og Dag. Fru Gudruns foreldre var Haakon
Amundsson Bolt fra Tomb i Råde som bodde på Tronstad i Hurum og Fru Eline Lauritsdatter til
Aspenäs i Sverige.

Noe som kan si oss meget om slektskapsforholdene mellom Herr Ulf Jonsson til Ervalla
og Gyldenhornætten på Elingaard er den krangel som var mellom kongehuset og
Sudreimsætten om Hammarøy i Värmland (DN VI 352, X 121 og 124, XVI 10, 14 og 125, XVIII
17, 20 og 24).
Kong Haakons datter, Ingeborg, som var hertuginne i Sverige, hadde solgt Hammarøy
til Herr Knut Magnusson, lagmann i Vest-Götland, og dette arvet så Herr Jon Haftorsson til
Borregaard med sin hustru, Birgitte Knutsdatter. I 1351 kunngjør Magnus, Norges, Sveriges og
Skånes konge, at han hadde makeskiftet til seg halvdelen av Hammarøy fra Herr Jon som fikk
forskjellige gårder i Øvre og Ytre Borgarsyssel. Gårdene nevnes i diplomet. Det ser så ut til at
kong Magnus har gitt bort hele Hammarøy enda Herr Jon eide halvdelen, og dette ble det bråk
om i 1366.

I 1414 er det Jons sønn, Herr Ulf Roos til Ervalla, som krangler. Han var da
høvedsmann i Dalsland og fikk dom for at han tiltok seg Hammarøy uten lov og dom.
Julen 1431 eller 1432 vidner så Ollaff Torsteinsson (Gyldenhorn), Olluff Ulfsson, Erik
Olluffsson (Gyldenhorn) sammen med flere lagrettsmenn fra Borgarsyssel om Hammarøy (DN
XVI 95):



Ved skifte etter Aasa den 04.08.1433 ble det kun delt noe løsøre og penger (DN I
743):





Notis for OLLUFF TORSTENSSON GYLLENHORN:
Herr Olluff skriver seg til "Elin". Antakelig hadde Elin da allerede en tid vært herregård,
altså en gård hvor det bodde en "herre", en adelsmann. Elingaard het Elin eller Ælin helt til
begynnelsen av 1600-årene.

Det gamle Huseby sank nå ned til å bli et underbruk under Elin. Det kunne skyldes en
tilfeldighet. Men det kan ha betydd noe at Elingaardskilen var blitt grunnere etter den
alminnelige landhevningen som foregikk på disse kanter. Man kunne ikke lenger seile med
skip inn til det gamle sjøstedet for Huseby, der hvor nå gården Fjærå ligger. Forresten hadde
også kirken fått en part i gården. Helt fram til 1883 hørte Huseby under Elingaard.
Den nye slekten som var kommet til Elin med Olluff Torsteinsson, har av ettertidens
forskere gitt navnet Gyldenhorn etter slektens våpenmerke.
Imidlertid er det lite forsket i hvor Olluff kom fra. Kanskje var han bror til Ravn
Torsteinsson som skrev seg til Evje i Rygge, hvis far, Torgaut Jonsson var hirdtjore på Island,
og til Tore Torsteinsson, prestesønn som i 1382 ga halve Søreng, Eidsberg (DN I 471 og
VIII 234), til Eidsberg kirke. Denne var gift med Tore Toresdatter Kamp som ga den andre
halvdelen av Søreng (DN VIII 238) til samme kirke i 1406, og som da var gift med Jon
Gudleiksson på Auten og Haugrim i Aurskog på Romerike. Var disse 3 brødre, var jo også
Olluffs far prest, muligens av Bolt-ætten.

Da Aasa døde holdt hennes mann skifte med sønen Erik og svigersønnene Sigurd
Sjøfarsson Handingmann til Østby i Skjeberg og Tormod Eivindsson (Kamp?) hvis far, Eiving
Tormodsson (Kamp) var gift med en Amundsdatter fra Søreng i Eidsberg (DN I 743).
Blandt kostbarhetene er det nevnt et drikkehorn med sølvbeslag. Dette hornet, som har
gått under navn av "Elingaard-hornet", fins nå i Oldsakssamlingen i Oslo. Det er et norsk
arbeid og gjelder for å være Norges vakreste drikkehorn fra middelalderen.
I et diplom av 14.01.1419 (DN II 649) antydes en fjern forbindelse mellom Olluff og
Halstein Kaliber (Kalips), som begge utla gods på Romerike for (sin svoger?) Anstein Ulvssons
sjel. At Handingmand-grenens stamfar skulle være prest i Oslo, skyldes visstnok en forveksling
med biskop Nicolai Kalib, død 1488 (DN XVII, tillegget side 247).
Det antas at gården Hafslund er kommet fra Sudreimslekten gjennom Olluff i
Rosensverdenes eie. (Smålenenes Amt., side 199.)
Elingaard, Onsøy var herresete allerede i senmiddelalderen. Jon Haftorsson som
eide den, arvet den muligens etter svigerfaren Erling Vidkunsson til Giske, gift med Elin
Toresdatter på Lekum. I 1460 eides Elingaard av slekten Gyldenhorn. Den danske adelsmann
Eiler Brockenhuus (død 1546) overtok godset ved ekteskap.



Barn av AASA ULVSDATTER og OLLUFF GYLLENHORN er:
14. i. BIRGITTE OLLUFFSDATTER10 GYLLENHORN.


Generation No. 4

12. BIRGITTE OLLUFFSDATTER10 GYLDENHORN (AASE ULVSDATTER9 ROSE, ULF JONSSON8 ROOS, JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) var født i Østfold. Hun giftet seg med SIGURD SJØFARSON ROSENSVERD.


Notis for BIRGITTE OLLUFFSDATTER GYLDENHORN:
Kaare Bjerke antar at Sigurds hustru het Birgitte etter sin mormors mor Birgitte Knutsdatter som var gift med Jon Havtorsson av Sudreimslekten. Mer sannsynlig er det imidlertid at Birgitte Knutsdatter var hennes morfars mor.




Notis for SIGURD SJØFARSON ROSENSVERD:
Født omkring 1380 på Østby, Skjeberg (ØF). Levde 1446 på Østby, Skjeberg (ØF).
Sigurds far, Sjøfar Rosensverd, synes å ha bodd på Østby fra ca. 1370.
Han var i følge «Danmarks Adels Aarbog» væbner i 1428, lagmann i Tønsberg 1429-38, og Borgartingslagmann i 1431 og 1438.
Den 28.03.1446 hadde han en tvist med væbneren Ture Karlsson og chorsbrødrene i Oslo angående gjerde og veihold på gården Vik, Skjeberg, som han eide en andel i. Sønnen Sjøfar møtte i sin fars ombud (DN II 769.)
Den hird de norske kongene hadde omgitt seg med, var på 1300-tallet i ferd med å forsvinne. Dette skyldtes til dels at den norske kongen ikke lenger oppholdt seg permanent i landet. Men vel så viktig var det at det hadde funnet sted en omformining av den norske adelen. Hirden hadde vært inndelt i flere rangklasser med forskjellige privilegier. Fra slutten av Håkon 5.s regjeringstid (1299 - 1319) var det i virkeligheten bare tale om en tvedeling av det verdslige aristokratiet, i riddere og væpnere. Lendmennene var i ferd med å dø ut, og nye ble ikke utnevnt. Likevel kom representantene for de gamle lendmannsættene ennå en tid til å spille en hovedrolle innen aristokratiet. Den norske adelen var med dette blitt mer lik den kontinentale. Hedrende titulatur, hjelmer og våpenskjold var blitt vanlig blant norske stormenn.
Sigurd hadde to sønner (minst):

Sjøfar, til Østby, gift med Asbjørg Brynjulfsdatter.
Nils, rådmann i Sarpsborg.

Nils solgte i 1487 et halvt markebol i Elgestad, Nøtterøy sammen med to av sønnene til Sjøfar, Brynjulf og Rolf. Brevet er datert Sarpsborg 29.01.1487 (DN XI 255).



Barn av BIRGITTE GYLDENHORN og SIGURD ROSENSVERD er:
i. NILS11 SIGURDSSON ROSENSVERD.
ii. SJØFAR SIGURDSSON ROSENSVERD, født. 1415.


Notis for SJØFAR SIGURDSSON ROSENSVERD:
Født omkring 1415 på Østby, Skjeberg (ØF). Levde 1478 i Skjeberg (ØF).
Sjøfar nevnes i 1446, da han møter som sin fars ombudsmann i anledning av gjerdetvisten på Vik, Skjeberg. (DN II 769):


Mogens Bårdsen Rosensverd fikk i 1580 ved en herredagsdom stadfestelsesbrev på at slekten hadde vært fri før. Det ble opplyst at kong Erik av Pommern i 1458 på grunn av de tjenester kannik ved Mariakirken i Oslo, Gulbrand Rolvsson hadde gjort ham og riket, hadde denne unnet dennes to farbrorsønner, Sjøfar og Nils Sigurdssønner og deres etterkommere «skjold og hjelm, frihet og frelse». Det opplyses at Østby i Skjeberg i 1580 hadde vært slektens hovedgård, men at Mogens Bårdsens far, herr Bård Rolvsen, hadde vært prest, og derfor satte bønder på gården, så den mistet sine adelige rettigheter (Saml. I, side 444 ff.). Selv om Erik av Pommern var flyttet fra landet før 1458, ble frihetsbrevet anerkjent. Det kom vel av at slekten synes å tilhøre uradelen.
Sjøfar hadde følgende barn (minst):

Brynjulf, levde 1487, visstnok ingen etterkommere.
Rolv, levde 1487-99, hans etterkommere holdt skifte på Ramstad i Spydeberg 25.01.1556.
Torgils (muligens), ifølge Kaare Bjerke «en nokså hypotetisk person».
En datter gift med Torgils Eivindsson, lagrettesmann i Heggen 25.07.1490.
Hans svigerforeldre var antagelig Brynjulf Gunnarsson og Sigrid Bårdsdatter på Ringerike.
Han hadde pantsatt gården Elgestad, Nøtterøy, til biskop Gunnar Holk, men innløste pantet 11.07.1478. (DN VIII 404.)
Elgestad er forøvrig den eneste gård i Vestfold, som er nevnt i forbindelse med Rosensverdenes gods.


13. CECILIA10 OLAFSDATTER GYLDENHORN (AASA9 ULFSDATTER, CECELIA8 JONSDATTER, JON HAVTORSEN7 SUDREIM, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG) var født 1401. Hun giftet seg med SIGURD SJOFARSEN ROSENSVERD, sønn av SJØFAR ROSENSVERD.


Notis for CECILIA OLAFSDATTER GYLDENHORN:
Olluffsdatter, (Birgitte)



Kaare Bjerke antar at Sigurds hustru het Birgitte etter sin mormors mor Birgitte Knutsdatter som var gift med Jon Havtorsson av Sudreimslekten. Mer sannsynlig er det imidlertid at Birgitte Knutsdatter var hennes morfars mor.
Far

Gyllenhorn, Olluff Torstensson
Mor

Ulvsdatter, Aase Død 1433 på Elingaard, Onsøy (ØF).


Handingmann til Østby, Sigurd Sjøfarsson Født omkring 1380 på Østby, Skjeberg (ØF).
Rosensverd til Østby, Sjøfar Sigurdsson Født omkring 1415 på Østby, Skjeberg (ØF).


Notis for SIGURD SJOFARSEN ROSENSVERD:
Handingmann til Østby, Sigurd Sjøfarsson
Født omkring 1380 på Østby, Skjeberg (ØF). Levde 1446 på Østby, Skjeberg (ØF).
Sigurds far, Sjøfar Rosensverd, synes å ha bodd på Østby fra ca. 1370.
Han var i følge "Danmarks Adels Aarbog" væbner i 1428, lagmann i Tønsberg 1429-38, og Borgartingslagmann i 1431 og 1438.
Den 28.03.1446 hadde han en tvist med væbneren Ture Karlsson og chorsbrødrene i Oslo angående gjerde og veihold på gården Vik, Skjeberg, som han eide en andel i. Sønnen Sjøfar møtte i sin fars ombud (DN II 769.)
Den hird de norske kongene hadde omgitt seg med, var på 1300-tallet i ferd med å forsvinne. Dette skyldtes til dels at den norske kongen ikke lenger oppholdt seg permanent i landet. Men vel så viktig var det at det hadde funnet sted en omformining av den norske adelen. Hirden hadde vært inndelt i flere rangklasser med forskjellige privilegier. Fra slutten av Håkon 5.s regjeringstid (1299 - 1319) var det i virkeligheten bare tale om en tvedeling av det verdslige aristokratiet, i riddere og væpnere. Lendmennene var i ferd med å dø ut, og nye ble ikke utnevnt. Likevel kom representantene for de gamle lendmannsættene ennå en tid til å spille en hovedrolle innen aristokratiet. Den norske adelen var med dette blitt mer lik den kontinentale. Hedrende titulatur, hjelmer og våpenskjold var blitt vanlig blant norske stormenn.
Sigurd hadde to sønner (minst):

Sjøfar, til Østby, gift med Asbjørg Brynjulfsdatter.
Nils, rådmann i Sarpsborg.

Nils solgte i 1487 et halvt markebol i Elgestad, Nøtterøy sammen med to av sønnene til Sjøfar, Brynjulf og Rolf. Brevet er datert Sarpsborg 29.01.1487 (DN XI 255).
Far

Rosensverd, Sjøfar Født omkring 1340.


Olluffsdatter, (Birgitte)

Rosensverd til Østby, Sjøfar Sigurdsson Født omkring 1415 på Østby, Skjeberg


Barn av CECILIA OLAFSDATTER GYLDENHORN og SIGURD SJOFARSEN ROSENSVERD er:
i. SJØFAR11 SIGURDSEN ROSENSVERD, født. 1415,i Østby Skjeberg; gift med. ASBJØRG BRYNJULFSDATTER.


Notis for SJØFAR SIGURDSEN ROSENSVERD:
Rosensverd til Østby, Sjøfar Sigurdsson
Født omkring 1415 på Østby, Skjeberg (ØF). Levde 1478 i Skjeberg (ØF).
Sjøfar nevnes i 1446, da han møter som sin fars ombudsmann i anledning av gjerdetvisten på Vik, Skjeberg. (DN II 769):


Mogens Bårdsen Rosensverd fikk i 1580 ved en herredagsdom stadfestelsesbrev på at slekten hadde vært fri før. Det ble opplyst at kong Erik av Pommern i 1458 på grunn av de tjenester kannik ved Mariakirken i Oslo, Gulbrand Rolvsson hadde gjort ham og riket, hadde denne unnet dennes to farbrorsønner, Sjøfar og Nils Sigurdssønner og deres etterkommere "skjold og hjelm, frihet og frelse". Det opplyses at Østby i Skjeberg i 1580 hadde vært slektens hovedgård, men at Mogens Bårdsens far, herr Bård Rolvsen, hadde vært prest, og derfor satte bønder på gården, så den mistet sine adelige rettigheter (Saml. I, side 444 ff.). Selv om Erik av Pommern var flyttet fra landet før 1458, ble frihetsbrevet anerkjent. Det kom vel av at slekten synes å tilhøre uradelen.
Hans svigerforeldre var antagelig Brynjulf Gunnarsson og Sigrid Bårdsdatter på Ringerike.
Han hadde pantsatt gården Elgestad, Nøtterøy, til biskop Gunnar Holk, men innløste pantet 11.07.1478. (DN VIII 404.)
Elgestad er forøvrig den eneste gård i Vestfold, som er nevnt i forbindelse med Rosensverdenes gods.
Far

Handingmann til Østby, Sigurd Sjøfarsson Født omkring 1380 på Østby, Skjeberg (ØF).
Mor

Olluffsdatter, (Birgitte)



Gift antagelig

Brynjulfsdatter, Asbjørg

Rosensverd, ??? Sjøfarsdatter Født omkring 1450.
Sjøfarsson, Brynjulf

Rosensverd, Rolv Sjøfarsson


Notis for ASBJØRG BRYNJULFSDATTER:
Brynjulfsdatter, Asbjørg

Levde omkring 1450.

Det har vært mye diskusjon opp gjennom årene om hvorvidt Sjøfar Sigurdsen (Østby-ætten) var gift med en datter til Brynjulf Gunnarsson (Samsal-ættene) og Sigrid Baardsdatter (Dyre Sevaldsens ætt).
Tre brev fra tiden 1413-1416 viser at Brynjulf Gunnarsson, hans far, Gunnar Brynjulfsson, og Sigurd på Dal i Fåberg har hatt teinelag ved Dolvin. I senere tilføyelser på baksiden av to av brevene står det imidlertid Dalen (DN XII 152, 153 og 160).


Da Rolv Sjøfarsens gjenlevende barn 25.01.1556 var på Ramstad i Spydeberg for å skifte etter sin avdøde far, fikk herr Bård Rolvsen 2 huder nettopp i en gård "Dallen" i Fåberg (DN XI 695).
"Norske Gaardnavne" har identifisert både "Dolvin/Dalen" fra 1413-1416 og "Dallen" fra 1556 som det som nå er g.nr. 168 i Fåberg - Øfstedal. Om identifiseringen er rett (i Fåberg finnes også Nedre og Øvre Dal), er dette ett av flere indisier på at Østby-slekten kan være etterkommere av Gunnar Brynjulfsson.
Andre indikatorer man har på slektskap mellom Dyre Sevaldssons ætt og Østbyætten er:
A. Sjøfars sønnesønn, Herr Baard Rolvsen, og hans svigersønn, lagmann Peder Christensen, prøvde i 1572 å innvinne gods i Kirkehole, Hanastad og Sørum. Motparten var Dyre Sevaldssons arvinger, som vant saken.
B. Sjøfars sønn Brynjulf og sønnensønnen Baard Rolvsen kan være oppkalt etter henholdsvis Brynjulf Gunnarsson og Sigrid Baardsdatters far, Baard Dyresson.
C. Brynjulf Gunnarssons eiendom Dalen i Fåberg ser ut til å være identisk med Tjøstel Rolvsens, senere herr Baard Rolvsens, eiendom Dalen i den samme bygda.
D. Skiftet på Ramstad i 1556 viser at Østby-ætten blant annet har hatt gods i Fåberg, på Toten og på Romerike, trakter både Brynjulf Gunnarsson og hans hustru, Sigrid Baardsdatter, har hatt sterk tilknytning til. Både Brynjulfs far, Gunnar Brynjulfsson, og farfar, Brynjulf Haraldsson, var sogneprester på Toten og eide gods der. Brynjulf Gunnarssons bror, Arne, arvet dessuten gods på Toten. Før Gunnar Brynjulfsson ble prest på Toten, var han sogneprest i Fåberg. Romeriksgodset kan skrive seg fra Sigrid Baardsdatter, som i 1444 arvet halvparten av sine foreldres eiendommer på Romerike.
Et indisium mot hypotesen er at Brynjulf Gunnarssons gård Dæli i Ringsaker ser ut til å ha gått til hans brors ætlinger, idet Dæli hørte til godssamlingen som hustru Anne Amundsdatter (Samsal-ættene) i 1548 ga til sin datterdatter, jomfru Anne Finnsdatter. Samsal-folket eide gården også i 1580, da hustru Annes etterkommere og deres ektemenn slåss om rettighetene til den. Dette kunne tyde på at Brynjulf døde uten livsarvinger. Men i så fall skulle også Dalen i Fåberg være tilfalt Samsal-folket Da dette ikke er tilfelle, ligger det nær å tro at Brynjulf etterlot seg etterslekt. Det var ikke uvanlig at eiendom skiftet eiere innenfor slekten, og Brynjulfs slektninger på Samsal har sikkert gjort sitt for å konsentrere slektens eiendommer rundt Ringsaker, Nes og nabosognene på egne hender.
Far

Samsal, Brynjulf Gunnarsson Lagrettemann.

Mor

Baardsdatter, Sigrid



Gift antagelig

Rosensverd til Østby, Sjøfar Sigurdsson Født omkring 1415 på Østby, Skjeberg (ØF).
Rosensverd, ??? Sjøfarsdatter Født omkring 1450.
Sjøfarsson, Brynjulf

Rosensverd, Rolv Sjøfarsson


ii. NIELS SIGURDSEN, født. 1432.

14. BIRGITTE OLLUFFSDATTER10 GYLLENHORN (AASA9 ULVSDATTER, ULF JONSSON8 SUDREIM, JON HAVTORSEN7, HAFTOR6 JANSEN ROOSSUDREIM, JON5 IVARSSON ROOS, IVAR AV4 SKEDJUHOF, OLAV3 MOK, AALESSON2, AALE1 VARG). Hun giftet seg med SIGURD SJØFARSSON.


Notis for BIRGITTE OLLUFFSDATTER GYLLENHORN:
Kaare Bjerke antar at Sigurds hustru het Birgitte etter sin mormors mor Birgitte
Knutsdatter som var gift med Jon Havtorsson av Sudreimslekten. Mer sannsynlig er det
imidlertid at Birgitte Knutsdatter var hennes morfars mor.



Barn av BIRGITTE GYLLENHORN og SIGURD SJØFARSSON er:
i. SJØFAR SIGURDSSON11 ROSENSVERD, født. 1415.


Jon Havtoresson

Død19. juli 1395Levetid - kommentarNøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent
Riksråd. Foreldre: Ridder og syslemann Havtore Jonsson (ca.1275–1319 el. 1320) og Agnes Håkonsdatter (nevnt 1302–12). Gift med Birgitta Knutsdatter (nevnt første gang 1322, død før 1395), datter av ridder, riksråd og lagmann Knut Magnusson (nevnt 1304–39) og Cecilia Röriksdatter (nevnt 1320–34). Dattersønn av kong Håkon 5 Magnusson (1270–1319); bror av Sigurd Havtoresson (ca. 1315–ca. 1390); søskenbarn av Herdis Torvaldsdatter (ca. 1310–1363).
Som sønner av Håkon 5s uekte datter Agnes og ridderen Havtore Jonsson av Sudrheimsætten (Sørumsætten), var Jon Havtoresson og broren Sigurd i sin tid Norges mest høyættede menn nest etter kongen. Brødrenes ættebakgrunn gav dem en sentral rolle i norsk politikk og forvaltning under Magnus 7 og Håkon 6, men Jon var mindre i forgrunnen enn Sigurd. At ingen av brødrene ble drottsete, kan sammen med andre opplysninger indikere at forholdet mellom Sudrheimsætten og kongehuset ikke var uten friksjoner. I motsetning til mange av sine standsfeller etterlot Jon seg flere voksne barn, og sønnene Ulv og Brynjolv ble stamfedre til hver sin gren av den svenske adelsslekten Roos.
Sudrheimsætten var trolig etterkommere av Bård Guttormsson på Rein – muligens også Harald Gille – og dermed i slekt med kongehuset. Det kan i så fall være én grunn til ættens fremtredende posisjon og til at Havtore Jonsson ektet Agnes. Både Havttore og faren, baronen Jon Ivarsson Raud, var sentrale blant Håkon 5s menn. Ætten var knyttet til Romerike med Sørum som hovedsete. At Jon som trolig den eldste valgte Skea som hovedgård på Romerike da han og Sigurd delte godset, peker imidlertid mot at Skea var ættens opprinnelige sete. Romeriksgodset, inkludert eiendommer i Solør og Odalen, var den ene hovedkomponenten i Jons godskompleks. Den andre lå i Østfold, med Borregård i Tune, skjenket av Håkon 5 til Havtore, og Huseby i Onsøsøy som hovedgårder. Sistnevnte var Jons fremste residens. I Østfold forpaktet han Rygge kirkes tiende. Jon hadde også eierpart i en bygård i Tønsberg. Ekteskapet med Birgitta, datter til den svenske ridder, riksråd og lagmann Knut Magnusson, gav ham tilgang til gods i Uppland, Södermanland, Västmanland, Närke, Östergötland, Småland og Värmland. Jon og Sigurd arvet også gods på Shetland etter søskenbarnet fru Herdis Torvaldsdatter, men det er neppe riktig at de arvet Ogmund Finnsson, sønn av deres søskenbarn fru Gudrun Sæbjørnsdatter, slik det har vært hevdet.
Jon hadde minst tre sønner, Ulv, Håkon og Brynjolv, trolig også en fjerde, Ivar. Alle de tre første ble riksråder. Selv om all kjent politisk opptreden for Ulv og Brynjolv er knyttet til Norge, bandt deres svenske godsinteresser dem åpenbart såpass sterkt til Sverige at deres etterkommere etablerte seg der. Jons datter Cecilia ble gift med den svenskfødte ridder og riksråd Ulv Holmgeirsson.
Jon trer frem i kildene sammen med Sigurd blant opprørsmennene 1332–33. I motsetning til broren var han derimot trolig ikke med i opprøret mot kongen 1338–39. Som riksråd 1343–79 fremstår han som lojal overfor kongemakten. Han mottok ridderslaget før november 1337, muligens av kong Magnus under kroningen i Stockholm 1336. Jon kan ha fulgt kongen fra Sverige gjennom Jemtland til Nidaros senvinteren 1350 og videre til møtet i Bergen om sommeren. Jon og Orm Øysteinsson var de norske som på kong Magnus' side medbeseglet voldgiftsbrevet 1357 for hertug Albrekt av Mecklenburg og grev Adolf av Holstein under tronstriden mellom Magnus og sønnen Erik i Sverige. 1370 var han en av Håkon 6s utsendinger til å forhandle om fred med det svensk-mecklenburgske partiet og løslatelse av kong Magnus.
Jons forhold til kongemakten var trolig likevel ikke uten gnisninger. Riksråder og lagmenn fradømte Håkon 5s forleningsbrev på Borgarsysle for Jon og Sigurd fortsatt gyldighet 1347, noe som begunstiget kong Magnus på Havtoresønnenes bekostning. 1366, da kong Magnus satt fengslet i Sverige, ble Jon beskyldt for å ha tatt tilbake med makt gods i Värmland som var makeskiftet til kongen, som igjen hadde gitt det til dekanatet i Skara. Trass i dommen 1347 satt Jon trolig med Borgarsysle hele livet. Sannsynligvis i 1370 krevde han militær leidang der, i så fall en forberedelse til Håkon 6s svenske felttog 1371. 1350 kan han ha vært kongens øverste representant i Jemtland. Jon døde etter kona, en gang mellom våren 1388 og juli 1395. Begge ønsket å bli gravlagt i Mariakirken i Oslo. Gjennom sønnen Brynjolv stammer den nålevende svenske adelslekten Roos av Hjelmsäter i direkte mannslinje fra Jon.


Kilder og litteratur
* DN, bd. 1 nr. 132 og 640, bd. 2 nr. 835–836, bd. 4 nr. 549–550 og 649, bd. 21 nr 133
* Diplomatarium Suecanum, bd. 6 nr. 4564
* Biskop Eysteins Jordebog (Den Røde Bog), 1879
* Isl.Ann., s. 154, 207, 348 og 398
* RN, bd. 4–7
* NFH, 2. hovedavd., 1862–63, s. 155 note 1
* Närkes medeltida urkunder nr. 209, utg. av K. G. Grandinson, Stockholm 1935
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
* H. Sollied: “Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, Sudrheims-ætten”, i NST, bd. 8, 1942, s. 112–132, 259–280 og 384–402
* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia, bd. 1, Stockholm 1948, s. 243
* K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972, s. 587
* G. A. Blom: Norge i union på 1300-tallet, del 1 og 2, Trondheim 1992
* G. I. Leistad: “Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig ny tid”, i Asker og Bærums historielags skrifter 37, 1997, s. 311–346
* H. Gillingstam: “Roos”, i SBL, bd. 30, hf. 148, Stockholm 1999, s. 348–354


Portretter m.m.Segl
* Dokumenter med avtrykk av Jons ulike segl finnes i RA, Oslo. Seglene er beskrevet og gjengitt i H. J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske sigiller fra middelalderen, 1899/1950, nr. 320, 451, 753 og 854

Jon giftet seg med Birgitte Knutsdatter Lejon Ja, ukjent dato. Birgitte døde før 1395. [Gruppeskjema]